Maurice Joly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maurice Joly
Maurice Joly
Født22. september 1829
Lons-le-Saunier
Død14. juli 1878 (48 år)
Paris
BeskjeftigelseAdvokat, forfatter
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
SpråkFransk
Periode1800-tallet
SjangerSatire
Debuterte1862
Aktive år1862
Notable verkDialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu

Maurice Joly (født 22. september 1829 i Lons-le-Saunier, død 14. juli 1878 i Paris) var en fransk satiriker og advokat, senere kjent for sitt satiriske verk kalt Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu. Denne ble senere utgangspunktet for den antisemittiske forfalskningen Sions vises protokoller.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Joly ble født i Lons-le-Saunier av en fransk far og italiensk mor. Han begynte å studere juss, men stoppet i 1849 for å dra til Paris hvor han kom til å arbeide for Ministre d'État, statsministeriet, i rundt ti år. Han fikk til sist fullført sine juridiske studier og fikk tillatelse til å praktisere som advokat i Paris.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Joly er best kjent som forfatteren av den politiske satiren Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu, som angriper de politiske ambisjonene til Napoleon III av Frankrike. Boken ble først utgitt i Genève i 1864 og deretter i Brussel. Den er utformet som en dialog mellom to djevelske renkespillere i helvete, nemlig de historiske skikkelsene Machiavelli – som symboliserer Napoleon IIIs despoti, og Montesquieu – som representerer liberalisme og humanistiske verdier.

Pamfletten ble smuglet inn i Frankrike for å spedt der, men ble beslaglagt av fransk politi på grensen. Satirens kritikk av Napoleon III ble ansett som ulovlig, boken ble forbudt, og Maurice Joly ble den 25. april 1865 dømt til 15 måneders fengsel for bokutgivelsen i fengselet Sainte-Pélagie.

Joly forteller i sin selvbiografi fra 1870 at en kveld langs Seinen ble inspirert til å skrive en dialog mellom Montesquieu og Machiavelli; den edle baron Montesquieu skulle forsvare liberalismen mens den italienske herre Machiavelli skulle forsvare despotisme. Senere undersøkelser viser at Joly synes å ha plagiert sju sider eller mer fra en populær roman av Eugene Sue, Les Mystères du peuple (1849–1856).[1]

Noen få kopier av Jolys Dialog fant sin vei til Sveits hvor det hemmelige russiske politiet Okhrana kommer over det på 1870-tallet. De benyttet teksten som et grunnlag for å produsere falskneriet Sions vises protokoller hvor hensikten var å ramme jødene ved heftig bakvaskelse. Boken beskrev en angivelig plan om et jødisk verdensherredømme og har blitt brukt av antisemitter som «bevis» i kampen mot jødene. Sions vises protokoller ble avslørt som en bløff i en artikkelserie i londonavisen The Times i 1921.[2]

Joly ble den 14. juli 1878 funnet død i sin quai Voltaire-leilighet i Paris etter å ha begått selvmord.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1863: Le Barreau de Paris, études politiques et littéraires, Paris, Gosselin
  • 1864: [signé : «Par un contemporain»], Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu, Bruxelles, A. Mertens et fils Electronic version on Gallica; senere utgaver. Bruxelles 1868; Bruxelles 1868 (med navnet på forfatteren); Paris, Calmann-Lévy, «Liberté de l'esprit» 1948; med forord avy Jean-François Revel 1968.
  • 1865: César, Paris, Martin-Beaupré frères, [1865]
  • 1868: [signé : «Par un contemporain»], Recherches sur l'art de parvenir, Paris, Amyot
  • 1870: Maurice Joly, son passé, son programme, par lui-même, Paris, Lacroix, Verboeckhoven
  • 1872: Le Tiers Parti républicain, Paris, E. Dentu
  • 1876: Les Affamés, étude de mœurs contemporains, Paris, E. Dentu
Dramatisert for teater
  • 1983: Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu (Paris, Petit Odéon, 31. mai 1983, tilpasset for teater av Pierre Franck), Paris, Théâtre de l'Atelier, «Le Calepin», 1983.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eco, Umberto (1994): «Fictional Protocols» i: Six Walks in the Fictional Woods. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-81050-3. s. 135.
  2. ^ Poliakov, Léon (1983): De Moscou à Beyrouth: Essai sur la désinformation. Calmann-Lévy. ISBN 27-02112-40-4, ISBN 978-2-702-11240-3. s. 27; se også Rian, Dagfinn (1993): Den store løgnen: myten om den jødiske verdenssammensvergelse og de såkalte Zions vises protokoller. (online på Nasjonalbiblioteket) Sjalom forlag, den Norske israelsmisjon. ISBN 82-90808-07-0, ISBN 978-8-290-80807-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]