Herman Sachnowitz
| Herman Sachnowitz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. juni 1921[1][2] Larvik (Vestfold)[1] | ||
| Død | 5. mars 1978[3] (56 år) Oslo (Norge)[3] | ||
| Far | Israel Leib Sachnowitz | ||
| Mor | Sara Sachnowitz | ||
| Søsken | Rita, Marie, Frida, Elias, Samuel, Frank, Martin | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
.jpg)
Herman Sachnowitz (1921–1978)[4] var en norsk kjøpmann. Han var en av få jøder som overlevde deportasjonen fra Norge til en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.
Bakgrunn og familie
[rediger | rediger kilde]Herman Sachnowitz født 13. juni 1921 i Larvik og døded 5. mars 1978 i Oslo.[5]
Herman Sachnowitz var sønn av Israel Leib Sachnowitz, født 1880 Krasjapolja i Det russiske keiserriket (nå i Belarus)[6][7][8] og Sara Sachnowitz (født Lahn), født 15 juni 1885 i Riga eller i Litauen. Faren kom til Norge i 1907.[6][9][7] Moren døde i 1939.[10][7][11] Sachnowitz var den eneste jødiske familien i Larvik.[12]
Broren Elias Sachnowitz hadde eid damekonfeksjonsforretningen «Ekko» i Prinsegata 8 i Larvik, som Herman drev videre etter krigen.
Familiens skjebne under krigen
[rediger | rediger kilde]Faren og alle søsknene i Sachnowitz-familien ble arrestert i 1942 og deportert til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Herman mistet faren, tre søstre og fire brødre i Auschwitz. Faren og søsteren Marie (født 1911) døde i gasskammeret i Auschwitz straks etter ankomsten.[13][10][7]
Søstrene Rita (født 1915) og Frida (født 1923) hadde ankommet Auschwitz i en annen fangetransport enn den øvrige familien, og Herman hadde grunn til å tro at også de hadde blitt drept i gasskammeret umiddelbart etter ankomsten til Auschwitz.[10] Frida og Rita døde trolig i Auschwitz i april 1943.[7] Broren Samuel Sachnowitz (født 1912) døde 11. januar 1943 i Auschwitz.[10] Elias Sachnowitz (født 1911) døde 22. februar 1943 i Auschwitz.[7][10] Martin Sachnowitz (født 1910) døde 14. mars 1943 i Auschwitz.[7][10] Frank Sachnowitz (født 1925) døde en gang etter august 1943 trolig i nærheten av Hamburg.[7][10]
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Etter krigen (1948) giftet Herman Sachnowitz seg med Paula Damelin (født 1918 i Oslo, død 2006), som tok etternavnet Sachnowitz. Paula Damelin hadde gått i dekning da interneringen begynte høsten 1942 og holdt seg skjult i tre måneder. Hun flyktet i januar 1943 over grensen til Sverige sammen med moren Thora og søsteren Birgit. Hennes far Israel Damelin ble drept i Auschwitz. Broren Benno levde i konsentrasjonsleir til mars 1943. Moren Thora tok sitt eget liv i 1943.[14][6][15][16][17][18] Paula Damelins formue ble beslaglagt av norske myndigheter i januar 1943. Paula Damelins foreldre innvandret til Norge fra Litauen (da som del av Det russiske keiserriket) rundt 1908.[19][6]
Årene i konsentrasjonsleirene
[rediger | rediger kilde]Sachnowitz var en av 772 norske jøder som ble deportert til Auschwitz. Han ble arrestert sammen med andre menn i familien 26. oktober 1942. Det var lensmann Gran i Stokke som arresterte dem og sendte dem til Berg fangeleir. Familiens hus ble beslaglagt. Vaktene i Berg leir var norske hirdmenn.[20] Faren, fire brødre og en søster ble deportert sammen med Sachnowwitz. Overfarten til Stettin i Tyskland skjedde med slaveskipet DS «Donau» i november 1942. Fra havnen gikk transport til Auschwitz i 2 dager med tog.[21][22] Sachnowitz hadde nylig operert blindtarmen og i Auschwitz gikk det hull på operasjonssåret. Han fikk fangnummer 79235.[23]
I desember 1942 ble han sendt til Buna-leiren der det blant annet ble produsert syntetisk gummi og syntetisk bensin. IG Farben betalte SS for tvangsarbeiderne i Buna.[24] Han møtte der sin norske venn Kai Feinberg som var i ferd med å gi opp de brutale forholdene.[25] Oppholdet var preget av lange arbeidsdager, mishandling, knapphet på mat og lite klær i kulden.[26] Da han var alvorlig syk med høy feber var han innlagt på Revier og fikk der hjelp av blant andre den norske vennen Samuel Steinmann som var pleier der.[27] I Buna ble han kjent med tvillingbrødrene Fritz og Hans Lustig som hadde kommet som flyktninger til Norge.[28] Julius Paltiel arbeidet også i Buna. Buna ble etterhvert bombet av allierte fly og særlig i slutten av desember 1944 var det omfattende angrep.[29] Bare 34 av de deporterte norske jødene overlevde oppholdet i Auschwitz og de andre konsentrasjonsleirene.
Evakuering av Auschwitz
[rediger | rediger kilde]I januar 1945 nærmet sovjetisk styrker seg og Auschwitz ble for det meste evakuert. Tyskerne brente dokumenter. Sachnowitz deltok i dødsmarsjen fra Buna-leiren 18. januar 1945, de gikk 80 km den første dagen. Før marsjen fikk de utdelt ullteppe og 2 kilogram brød. Han anslo at kolonnen han gikk i kom opp i 100 000 fanger. De fleste døde under marsjen og Sachnowitz anslo at av de opprinnelig hundretusen overlevde noen få tusen. Fanger som segnet utmattet om drepte vaktene med nakkeskudd. Sachnowitz forfrøs føttene under marsjen. Fra Gliwice ble de sendt med tog som gikk på kryss tvers gjennom Tsjekkoslovakia og Østerrike; Sachnowitz sto i en tettpakket, åpen lastvogn i vinterkulden. Sachnowitz opplevde at fangene i dødsmarsjen ble hånet av lokalbefolkningen. Etter omkring 10 dager kom de til leiren Dora ved Nordhausen.[21]
Fangene i Dora og Buchenwald arbeidet i underjordiske fabrikker med fremstilling av V1 og V2.[21] I Dora var vennen Moritz Kahan som også hadde vært i Auschwitz og Buna.[30] I Nordhausen arbeidet Sachnowitz blant annet på sykestuen. Sachnowitz var vitne til at de mange lik, som hver veide bare 35–40 kg, ble brent utenfor leiren i store bål eller sendt til krematoriet i Buchenwald. Situasjonen de siste månedene av krigen var til dels kaotiske med strøm av nye fanger østfra og sammenbrudd i matforsyning og sanitære forhold.[31]
Slutten av krigen
[rediger | rediger kilde]På slutten av krigen (fra 1. april) ble Sachnowitz og medfangene sendt fra Dora delvis til fots til Bergen-Belsen som ble befridd av britiske styrker. I slutten av 1944 var det 15.000 fanger i Bergen-Belsen, i 1945 var over 50.000 stuet sammen der og driften av leiren var i oppløsning. Brakkene hadde 10 ganger så mange innkvartere som de var beregnet for. Det var voldsom dødelighet og lik lå stablet og strødd over alt.[32][33] Omkring 14. april 1945 hørte de lyden av kamphandlinger som nærmet seg, om morgenen 15. april kom nøytrale ungarske soldater og tok over vaktholdet inntil briytiske styrker kom klokken 12. Sachnowitz ble med den britiske kommandanten som tolk og beordret borgermesteren i Bergen til å utlevere mat. Sachnowitz kommanderte SS-mannskap tatt til fange av de allierte.[34]
Sachnowitz var den eneste gjenlevende nordmann i Bergen-Belsen, og han ble 28. april evakuert sammen med andre fanger til sykehus i Eindhoven. Den britiske kommandanten skrev en passerseddel som begynte med ordene "Til den det måtte angå...". Sachnowitz var eneste overlevende nordmann i Belsen og da var ikke egen transport til Norge. Deretter ble han sendt til sykehus i København og fikk behandling.[35]
Boken Det angår også deg
[rediger | rediger kilde]Sachnowitzs beretning om fangeoppholdet ble gjengitt i boken Det angår også deg.[36] Den ble skrevet av forfatteren Arnold Jacoby.
Det angår også deg ble av en historikerjury i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Database of Holocaust Survivor and Victim Names, USHMM person ID 4888687, besøkt 4. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Herman Sachnowitz - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2025.
- ^ «Herman Sachnowitz - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2025.
- ^ a b c d Nilsen, Thomas (2015). Familiene som forsvant. [Larvik]: Liv forl. ISBN 9788283300543.
- ^ a b c d e f g h Våre falne: 1939-1945. Bind 4. Oslo: Grøndahl. 1951.
- ^ «007 Israel Leib Sachnowitz - 0046 Nanset - 004 Nanset sydøstre del - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0727 Hedrum herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2025.
- ^ «008 Sara Chajae Sachnowitz - 0046 Nanset - 004 Nanset sydøstre del - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0727 Hedrum herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2025.
- ^ a b c d e f g Sachnowitz, Herman (1979). Det angår også deg (2. oppl utg.). Oslo: Cappelens Forlag. s. 103. ISBN 82-02-04333-6. OCLC 42984244.
- ^ «Chaje Sara Sachnowitz - Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1939, nr. 20: Vestfold og Telemark - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2025.
- ^ Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2.. Oslo: Universitetsforl. 1986. ISBN 8200076911.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 5.
- ^ «Et litterært minnesmerke: Om mennene som skrev "Det angår også deg"». Laagendalsposten. Kongsberg. 12. september 1978. s. 7.
- ^ Herman Sachnowitz lærte døtrene å bli fryktløse. Vårt Land, 9. januar 2023, s.16
- ^ Norks Lysingsblad, nr 30, 5. februar 1946, s. 2 (forlovelse mellom Sachnowitz og Damelin, hun med adresse Oslo).
- ^ «Paula Damelin - Kjesäterkartoteket, nr. 6: Flyktningenr. 9400-12711 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2025.
- ^ «Paula Sachnowitz - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2025.
- ^ «Beslutning». Offentlige Kunngjøringer. Oslo. 12. januar 1943.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 8, 11.
- ^ a b c Sachnowitz & Jacoby (1976) s.177-183.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 5, 11, 24.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 30-31.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 39.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 46.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 51-58.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 60-62.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 75.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 175.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 190.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s.203-204.
- ^ Aftenposten 8.5.1985.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s.213-216.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s.219-226.
- ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s.226-228.
- ^ Aftenposten – Nekrolog over Herman Sachnowitz (7. mars 1978, s.26)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Sachnowitz, Herman og Arnold Jacoby (1976). Det angår også deg. Oslo: Cappelen. ISBN 8252505449.