Herbert Tingsten
| Herbert Tingsten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1896[1][2][3][4] Sverige | ||
| Død | 26. des. 1973[1][2][3][5] (77 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, avisredaktør, universitetslærer, forlegger, journalist, skribent, politiker | ||
| Søsken | Karl Tingsten Lars Tingsten | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1974)[6] | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1947–) Mont Pelerin Society | ||
Herbert Lars Gustaf Tingsten (født 17. mars 1896 i Järfälla, død 26. desember 1973) var en svensk statsviter og skribent. Han var professor i statsvitenskap ved Stockholms högskola 1935–1946 og sjefredaktør i Dagens Nyheter 1946–1959.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Tingsten var sønn av Karl Tingsten (1863–1952) og Elin Bergenstjerna. Han ble i 1926 gift med Gerd Dahlin (født 1898). Han var også nevø av statsråd Lars Tingsten.
Herbert Tingsten studerte til doktorgraden mens han var sekretær i konstitusjonskomiteen.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Som statsviter bedrev han forskning innen svensk og utenlandsk grunnlovshistorie, grunnlovsrett og politisk idéhistorie. Tingsten skrev over 50 bøker og over 1 000 artikler. Han advarte tidlig mot de nazistiske idéene som ble spredt i Tyskland på 1930-tallet, likeså mot den kommunistiske trusselen Sovjetunionen utgjorde. Som sjefredaktør for Dagens Nyheter drev han en kampanje for å få Sverige tilsluttet NATO.
I perioder drev Tingsten en hard kamp mot Socialdemokraternas regjeringsmakt. I sine memoarer skriver han at Friedrich von Hayek med sin The Road to Serfdom (1944) fikk ham til å endre politisk standpunkt; før han leste denne, hadde han hatt tro på planøkonomi. Tingsten endret oppfatninger flere ganger i løpet av sitt liv. I tidlig ungdom hadde han vært konservativ, siden liberal verdinist. På 1920-tallet meldte han seg inn i Socialdemokraterna, hvor han hørte til i den venstreradikale fløyen av partiet.
I 1941 gjorde han imidlertid opp med sosialdemokratiet i Den svenska socialdemokratiens idéutveckling, hvor han kritiserte at marxismens mål om sosialisering ble glemt, og han satte spørsmålstegn ved partiets ideologiske vurderinger. I 1945 forlot han partiet, og ble liberal. Årsaken til dette var at han kom til å betrakte sosialisme som uforenelig med borgerlig frihet. Han ble imidlertid aldri medlem av Folkpartiet, og han gikk av som sjefredaktør for Dagens Nyheter da han kom på kant med avisens borgerlige styre i spørsmålet om hvordan det svenske pensjonssystemet skulle utformes.
Utenrikspolitisk argumenterte Tingsten mot ulike typer diktatur, framfor alt kommunistdiktatur, men også mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Fra 1950-tallet engasjerte han seg sterkt for Israel og republikk i Sverige. Han var medlem i Sveriges Republikanska Klubben.
Man finner en del av hans verk i Per Ahlmarks bok Tyranniet begär förtroende (1992).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Herbert Lars Gustaf Tingsten, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herbert-Lars-Gustaf-Tingsten, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006811, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Herbert_Tingsten[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien 602, besøkt 11. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Tingsten, HERBERT LARS G.», besøkt 9. april 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Vem är det 1961.
- Gardar Sahlberg, Berömda svenskar från tolv sekler (Stockholm 1981).
- Begreppet 'socialism' i nationalsocialismen.