Herøy steinkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herøy steinkirke
Herøy gamle kirkested.jpg
Byggeår 1100-tallet
Arkitektur
ByggematerialeMarmor
Beliggenhet

Herøy steinkirke var den første (kjente) kirken i Herøy i Møre og Romsdal og ble trolig bygget på 1100-tallet. Kirken var bygd på øya Herøy i romansk stil med rundbuer i vinduer og døråpninger. Utvendig målte bygningen 22,30 meter i lengden og den var 8,60 meter bred.[1] Høyden til raften var 5,68 meter og til mønet 11,50 meter. Kirken ble revet i 1859 og steinen fra kirken ble brukt til grunnmur for den nye og større trekirken som ble satt opp like ved.[2] Kirken var dedikert til Jomfru Maria og ble derfor omtalt som Mariakirken.

Herøy er nevnt flere ganger i Snorre og var et sentralt handelssted i vikingtiden og middelalderen. I flere hundre år var Herøy prestegjeld et hovedkall på Sunnmøre. Første omtale av kirken er i Aslak Bolts jordok i 1432. Kirken ble trolig bygget på Herøy på grunn av den gode tilkomsten.[1] Øya lå midt i skipsleia, hadde en god havn, og var godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået og var godt synlig fra skipsleia.

Plasseringen var skapte utfordringer. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården. Det var så lite jord på Herøy at når noen skulle gravlegges så måtte man frakte med seg jord for å dekke kisten. Selv om dette var et krav, så ble det aldri nok jord. Det sies at lukten av lik lå over området på varme dager.

Dette var en fem middelalderske steinkirker på Sunnmøre, alle på ytre strøk. Sankt Jetmund kirke i Åheim er rekonstruert, Ulstein steinkirke er revet, Giske kirke består og Borgund kirke ble gjenreist etter brann. Det vår få fastboende på selve Herøya og skilt fra naboøya med prestegården av et smalt sund. Kirken lå på kanten av en knaus mot sjøen og det var derfor ikke dør på sørsiden. Det var inngang til skipet i vest og nord. Veggene var kladd med kvader av lokal grovkrystallinsk marmor. Det er bevart en rundbuet overligger trolig fra et vindu i koret.[1]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kjente eiere[rediger | rediger kilde]

  • Futen Nicolai Astrup fikk kongeskøyte på kirken med alt underliggende gods den 20. juli 1725, han betalte 448 riksdaler.
  • Kappelan, senere sogneprest i Volda, Iver Munthe kjøpte kirken for 560 riksdaler den 21. juni 1734.
  • Elsebe Johanne Finde som var gift med kappelan og senere sogneprest Stevelin Magnusson Reutz fikk halve kirken ved et samfrendeskifte den 16. mars 1756, og kjøpte den andre halvdelen på auksjon 25. august 1778 for 880 riksdaler.
  • Sivert Olsen kjøper kirken for 2099 riksdaler den 12. oktober 1782.
  • Kirken blir solgt videre til Siverts sønn Jacob Olsen for 3000 riksdaler. Skøytet er datert 29. februar 1812.
  • I 1864 solgte Jacob Olsen kirken til 19 menn fra Herøy for 2400 spesidaler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542. 
  2. ^ Thorseth, Harald (1993). Herøy: sagaøya. Fosnavåg: Landego. ISBN 8299290007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]