Heparin
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 |
|||||
|
|
|||||
| Systematisk (IUPAC) navn | |||||
| flere forskjellige | |||||
| Identifikatorer | |||||
| ATC-nummer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kjemiske data | |||||
| Formel | C26H42N2O37S5 | ||||
| SMILES | eMolecules & PubChem | ||||
| Farmakokinetiske data | |||||
| Metabolisme | Lever | ||||
| Halveringstid | ca. 90 minutter | ||||
| Utskilling | Gjennom urin | ||||
| Terapeutiske data | |||||
| Lovlig status | Kun resept(NO) | ||||
| Klassifisering | Antikoagulant | ||||
| Virkningsmekanisme | Potenserer antitrombin III-virkningen overfor trombin og faktor Xa. | ||||
Heparin er et mukopolysakkarid som virker som en antikoagulant, et stoff som motvirker koagulering av blod. Heparin produseres naturlig i menneskekroppen, men utvinnes også fra grisetarmer eller okselunge for bruk som et injiserbart antikoagulerende middel.
Heparin brukes i behandlingen av tromboemboliske sykdommer som dypvenøs trombose og hjertesykdommer som atrieflimmer og hjerteinfarkt. Heparin er et av de eldste legemidlene som fremdeles er i bruk. Fordi det fordøyes om det inntas peroralt må heparin administreres subkutant eller intravenøst. Intramuskulær injeksjon unngås på grunn av faren for å skape hematomer. På grunn av den korte halveringstiden på rundt en og en halv time, må heparin administreres ofte eller som en kontinuerlig infusjon.
I dag er vanlig heparin ofte erstattet av lavmolekylære varianter som dalteparin (Fragmin) eller enoksaparin (Klexane).
|
|||||||
