Henry van Dyke
| Henry van Dyke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. nov. 1852[1][2][3][4] Germantown i Philadelphia | ||
| Død | 10. apr. 1933[1][2][3][4] (80 år) Princeton | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, diplomat, lyriker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Princeton University Princeton Theological Seminary Poly Prep Country Day School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Princeton Cemetery[5] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
Henry Jackson van Dyke (født 10. november 1852 i Germantown i Pennsylvania i USA, død 10. april 1933 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk forfatter, lærer og prest.[6]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Henry van Dyke gikk ut fra Princeton University i 1873 og fra Princeton Theological Seminary i 1877. Han jobbet som professor i engelsk litteratur ved Princeton mellom 1899 og 1923.
Van Dyke var leder for komiteen som lagde den første presbyterianske trykte liturgen, The Book of Common Worship of 1906. I årene 1908–09 var dr. van Dyke foreleser ved universitetet i Paris.
Minister
[rediger | rediger kilde]Etter å ha blitt utnevnt av president Wilson, en venn og tidligere klassekamerat av van Dyke, ble han amerikansk utsending til Nederland og Luxembourg i 1913. Kort tid etter utnevnelsen kastet første verdenskrig Europa ut i kaos, og amerikanere fra hele Europa strømmet til Nederland for å søke tilflukt der. Til tross for at han var uerfaren som diplomat, taklet van Dyke oppgavene bra, og klarte å sikre rettighetene til amerikanere i Europa, og organisere hjelp til dem. Da han gikk av som diplomat, vendte han tilbake til USA. Han ble valgt inn i American Academy of Arts and Letters, og mottok mange andre utnevnelser.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Blant hans mest populære skrifter er de to julefortellingene «The Other Wise Man» (1896) og «The First Christmas Tree» (1897). Ulik religiøs tematikk kommer til uttrykk i dikt, salmer og essayer samlet i Little Rivers (1895) og Fisherman’s Luck (1899). Han skrev teksten til den populære salmen «Joyful, Joyful We Adore Thee» (1907) som blir sunget til Ludwig van Beethovens «Ode til gleden». Flere noveller er samlet i The Blue Flower (1902). Han skrev også et kapittel i samarbeidsromanen The Whole Family (1908). En av hans salmer er tatt med i Norsk salmebok 2013.
Van Dyke var en venn av Helen Keller.
Biografien Henry Van Dyke: A Biography ble skrevet av sønnen Tertius van Dyke og kom ut i 1935.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Henry Van Dyke, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Van-Dyke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Henry Jackson Van Dyke, GeneaStar person-ID vandykeh[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 146310, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Henry Van Dyke, IMSLP-identifikator Category:Van_Dyke,_Henry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 12. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «VAN DYKE, Henry». The International Who's Who in the World: 1043. 1912.