Henrik VII av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henrik VII av Luxemburg

Henrik VII av Luxemburg (født ca. 1275 i Valenciennes i dagens Frankrike, død 24. august 1313 i Buonconvento i dagens Italia) var en tysk-romersk keiser.

Henrik var sønn av greve Henrik III av Lützelburg og Beatrix av Avesnes. I 1308 ble Henrik valgt til konge i Tyskland med støtte av erkebiskopene i Mainz og Trier. I Tyskland vant han støtte hos de tyske landsherrene, i Böhmen derimot ble Henrik av Kärnten valgt til konge. Ved giftermål ervervet han allikevel Böhmen til sin sønn Johan, som vant allmenn tilslutning som tronfølger. Henrik VII forsøkte nå trygge stillingen i forhold til Frankrike, og gjorde dette ved å avstå Arelat og Lyon, hvorpå han dro ned til Italia. Hensynet til Frankrike og Napoli hindret ham fra å støtte det ghibellinske partiet ved ankomsten, men etter keiserkroningen i 1312 valgte han allikevel å ta klart stilling for disse, og førte sine tropper mot Napoli, men ble syk og døde i 1313.


Forgjenger:
 Albrecht I 
Tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Ludvig IV 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Svensk Uppslagsbok, Malmö 1933