Henrik VII av Det tysk-romerske rike
| Henrik VII av Det tysk-romerske rike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 12. juli 1275 Valenciennes | ||
| Død | 24. august 1313 (38 år) Buonconvento | ||
| Gravlagt | Piazza del Duomo |
||
| Ektefelle | Margaret of Brabant (1292–) |
||
| Far | Henry VI, Count of Luxembourg |
||
| Mor | Béatrice d’Avesnes |
||
| Søsken | Markéta Lucemburská, Baldwin of Luxembourg, Walram of Luxembourg |
||
| Barn | Johan av Böhmen, Maria av Luxemburg, Beatrice of Luxembourg |
||
Henrik VII av Luxemburg (født ca. 1275 i Valenciennes i dagens Frankrike, død 24. august 1313 i Buonconvento i dagens Italia) var en tysk-romersk keiser.
Henrik var sønn av greve Henrik III av Lützelburg og Beatrix av Avesnes. I 1308 ble Henrik valgt til konge i Tyskland med støtte av erkebiskopene i Mainz og Trier. I Tyskland vant han støtte hos de tyske landsherrene, i Böhmen derimot ble Henrik av Kärnten valgt til konge. Ved giftermål ervervet han allikevel Böhmen til sin sønn Johan, som vant allmenn tilslutning som tronfølger. Henrik VII forsøkte nå trygge stillingen i forhold til Frankrike, og gjorde dette ved å avstå Arelat og Lyon, hvorpå han dro ned til Italia. Hensynet til Frankrike og Napoli hindret ham fra å støtte det ghibellinske partiet ved ankomsten, men etter keiserkroningen i 1312 valgte han allikevel å ta klart stilling for disse, og førte sine tropper mot Napoli, men ble syk og døde i 1313.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Svensk Uppslagsbok, Malmö 1933
| Forgjenger: Albrecht I |
Tysk-romersk keiser |
Etterfølger: Ludvig IV |
|