Henri Lécroart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri Lécroart
Født4. nov. 1864[1]Rediger på Wikidata
Lille
Død17. aug. 1939[1]Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1897–), katolsk biskop (1918–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetFrankrike

Henri Lécroart S.J. (valgt kinesisk navn: 刘钦明, pinyin: Liu Qin-ming, født 4. november 1864 i Lille i Frankrike; død 17. august 1939 i Sien Hsien i Hebei i Kina) var en fransk jesuitt som var misjonær og biskop i Kina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri Lécroart studerte ved kollegiet Saint-Joseph i Lille, drevet av jesuittordenen. Han trådte inn hos jesuittene i en alder av nitten år den 28. november 1883, og tok sitt novisiat i Nederland ved Gemert, og studerte deretter i Metz i Tyskland, og i Enghien i Belgia (1888-1891). Han ble utnevnt til professor i engelsk ved kollegiet 'Notre-Dame de Boulogne.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest den 28. august 1897, etter å ha studert i Enghien. Han ble deretter utnevnt til professor i religion ved kollegiet i Amiens (1897-1898), og til sitt tertiat i Castres. Han ble deretter utnevnt til minister og disiplinprefekt ved Institut des arts mécaniques i Lille.

Kina[rediger | rediger kilde]

I 1901 ble han sendt til Kina, der bokseropprøret nettopp var over.

Fader Lécroart ble utsendt til misjonen til We hien, i Kiaoutchéou-bukten (1902-1912). Han bygde en stor kirke der, innviet i 1905, og gjorde misjonen til et viktig sentrum for kristendommen. Fra 1912 til 1917 var han leder for jesuittermisjonen i det sørlige Ho-kien og det nordlige Sien-Hsien. Han ble konsultor i 1913.

Titulærbiskop, Koadjutor apostolisk vikar, så apostolisk vikar[rediger | rediger kilde]

I 1917 ble han utnevnt til koadjutor apostolisk vikar til msgr Maquet, i samforstand med denne, fordi sistnevnte ble for redusert. Han ble bispeviet 7. februar 1918 av biskop Jules Prosper París S.J.; medkonsekrerende var biskop Paul-Marie Dumond C.M., og biskop Giovanni Menicatti P.I.M.E.

Han dro umiddelbart på reiser i stort antall for å bli kjent med og av landsbybeboerne, men han ga også verdifull hjelp under de store flommene i disse årene, noe som gjorde ham høyt skattet. Han åpnet et stort antall katekismeskoler i landsbyene og hentet inn ordenssamfunn for å hjelpe befolkningen. Dette var auxiliatrices du Purgatoire i 1921, Det hellige blods søstre i 1924, og også de ungarske søstrene til Vår Frue av Kalocsa (for Daming-misjonen) i 1926. Han innledet også grunnleggelsen av en kinesisk kvinnelig kongregasjon kinesisk feminin, Søstene av Vår Frue av Skærsilden, som ble kanonisk etablert den 5. mai 1932.

Fra 1922 til 1923 avla han et kanonisk besøk for Den hellige stol i Indokina, den gang en fransk koloni, men han nektet å bli apostolisk delegat der, og foretrakk å bli i Kina.

Han dro til Europa i 1925-1926, først for et ad limina-besøk hos pave Pius XI som var bekymret for Kina som var plaget av uroligheter som begynnende borgerkrig. Paven selv bispeviet de seks første kinesiske biskoper i nytiddens misjonshistorie i 1926. Mgr Lécroart fortsatte sin reise til Østerrike og Ungarn på jakt etter nye misjonærer. Han forberedte et apostolisk prefektur for de østerrikske jesuittene ved King-Hsien, og for de ungarske jesuittene ved Ta-Ming.

Det var Mgr Lécroart som forberedte åpningen av saligkåringsprosessen til martyrene fra Bokseropprøret[2], fra 1928 til 1933. De ble saligkåret mellom 1946 og 1955 av pave Pius XII og kanonisert i 2000 av pave Johannes Paul II.

Hans vikariat ble delt i tre deler: prefekturet Yong-Nien for det sekulære presteskap i 1929, prefektur Daming i 1935 og Kong-Hsiens prefektur for jesuittene i 1937.

Helsen hans ble sterkt svekket fra 1937, og han døde i august 1939, mens en del av landet ble okkupert av den japanske hæren.

Hens etterføger fra 1937 ble biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bonnet, P., Mort de son exc. Mgr Lécroart, inBulletin catholique de Pékin, 1939,
  • de Ménonville, Corinne, Les Aventuriers de Dieu et de la République, Paris: Les Indes savantes, 2007.
  • Coomans, Thomas 高曼士 og Xu Yitao, 徐怡涛, 舶来与本土——1926年法国传教士所撰中国北方教堂营造之研究 / Building Churches in Northern China. A 1926 Handbook in Context, Pekin: Intellectual Property Rights Publishing House, 2016, 449 p. ISBN 978-7-5130-4144-7.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 171348708[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ lecr, lest 30. november 2023