Hengebre
En hengebre, falljøkel[2] eller dalsidebre[3] er en type isbre som «henger» i en dal- eller fjellside uten å ha dannet noen markert botn (fordypning i fjellsiden).[4] Hengebreer kan også være breer som henger over et stup eller i en dalside og som ikke når helt ned til dalbunnen.[5]
Hengebreer er oftest selvstendige flak i bratte fjellsider der det ikke er noen botn,[6] men kan også være utløpere av platåbreer[7]. Små breer som forekommer spredt i områder med isbreer er også hengebreer.[4] Større hengebreer er vanlig i Alpene og på vulkankjegler, for eksempel Beerenberg på Jan Mayen.[3]
Et viktig trekk ved hengebreer er at det ikke er dannet noen markert botn (fordypning i fjellsiden), men om breen vokser seg stor nok vil den over tid erodere dalsiden og forme en botn og da blir breen gradvis til en botnbre.[4]
Snøskred[rediger | rediger kilde]
Snø- og isskred fra hengebreer er vanlig og frakter is og snø til dalbunnen under.[5] Når dette skjer kan det for katastrofale følger for personer og eiendom som befinner seg nedenfor breen.[8]
I 1937 ble alle 16 deltagere i en ekspedisjon til Nanga Parbat drept da de slo leir under en hengebre som kollapset og ismassene traff leiren.[9]
Steinras og isskred fra en hengebre var ansvarlig for Kolka-Karmadon-raset i Russland i 2002, som tok livet av minst 125 mennesker og begravde deler av landsbyen Karmadon.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Olav Slaymaker (2016). Landscapes and Landforms of Western Canada. Springer. s. 249. ISBN 9783319445953.
- ^ «hengebre». Store norske leksikon. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ a b Kompendium i glasiologi. Universitetet i Oslo. s. 10.
- ^ a b c «Breformer (3BF)». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ a b «Glossary of Glacier Terminology». United States Geological Survey. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ Frank Thomassen, Berit Naustvoll (1999). Breboka: håndbok i brevandring (5. utg.). Oslo: Den norske turistforening. s. 115.
- ^ Olaf Holtedahl (1953). Norges geologi. 2. Oslo: Aschehoug. s. 1070.
- ^ Vincent, C., m.fl. (2015). «Volume and frequency of ice avalanches from Taconnaz hanging glacier, French Alps» (PDF). Annals of Glaciology. 56 (70): 17–25. doi:10.3189/2015AoG70A017.
- ^ Bergtatt. Oslo: Grøndahl og Dreyer. 1992. s. 14. ISBN 8250419561.
- ^ «Collapse of the Kolka Glacier». NASA Earth Observatory. 9. september 2004. Besøkt 17. desember 2016.