Platåbre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En platåbre, også kalt iskappe, er en isbre som dekker et landområde på mindre enn 50 000 km², ofte et høyland eller nær polene. OMråder med mer enn 50 000 km² sammenhengende is kalles i stedet innlandsis.[1][2]

Platåbreer er ikke begrenset av topografi. En fjelltoppe kan være dekket av is, likeså overflaten av sjøer. Breens midtpunkt befinner seg normalt nær det høyeste punktet i et massiv, mens den samlede tyngden av breen motvirker at isen blir forskjøvet fra høydepunktet og nedover mot iskappens kanter.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Benn, Douglas (1998). Glaciers and Glaciation (English). London: Arnold. ISBN 0-340-58431-9. 
  2. ^ Bennett, Matthew (1996). Glacial Geology: Ice Sheets and Landforms (English). Chichester, England: John Wiley and Sons Ltd. ISBN 0-471-96345-3.