Hendrik Verwoerd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hendrik Verwoerd
HF Verwoerd Transvaler.jpg
Født 8. september 1901
Amsterdam
Død 6. september 1966
Cape Town
Utdannelse Universitetet i Stellenbosch
Parti Nasjonalistpartiet
Nasjonalitet Sør-Afrika

Hendrik Frensch Verwoerd (født 8. september 1901 i Amsterdam i Nederland, død 6. september 1966 i Cape Town i Sør-Afrika) var en sørafrikansk politiker og hovedarkitekten bak apartheid. Han var Sør-Afrikas statsminister fra 1958 frem til sin død.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Verwoerd kom fra en nederlandsk familie som da gutten var to år fulgte med sin boersympatiserende far til Sør-Afrika og var fra tolv års alder bosatt i Bulawayo i det som senere ble Zimbabwe. Han vokste opp under gode forhold og gennomførte studier i Stellenbosch.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1925 var han bosatt i Tyskland, der han iakttok nazismens fremvekst med tiltagende interesse. Han publiserte fra 1926 et antall psykologiske bøker, og fikk i 1928 et professorat i psykologi i Stellenbosch, hvorpå hans politiske interesser kom til å begrenses til det sørafrikanske plan.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Som en tilhenger av James Hertzogs nasjonalistiske regjering sluttet Verwoerd seg til de boernasjonalistiske kretser, og ble i 1937 leder for partiets avis, Die Transvaler. I 1948 begav han seg inn i politikken. Han klarte ikke å bli valgt til parlamentet, men ble valgt til senator i et suppleringsvalg samme år.

Han ble i 1950 minister for innfødtespørsmål i Daniel Malans regjering, og lanserte som en del av apartheidpolitikken bantustanprogrammet, som innebar at landets ikke-hvite befolkning skulle forflyttes til autonome reservater. Også det okkuperte Sørvestafrika skulle omfattes av denne beslutning. På grunn av sin politikk i denne perioden er han kjent som apartheids arkitekt, selv om han ikke var selve rasepolitikkens grunnlegger.

Verwoerds politiske visjon om bantustaner var på en måte samtidig et forsøk på å dempe den uttalte rasistiske retorikken fra sine forgjengere, som hadde sagt rett ut at de svarte var underlegne de hvite. Den nye retorikken lød at de svarte skulle behandles ikke som underlegne, men som annerledes. Det rasistiske momentet ble imidlertid forsterket i praksis, da fokuset på annerledesheten ble forsøkt vitenskapeliggjort, og kløften mellom hvite og svarte ble gjort bredere og mer sofistikert. Dessuten innebar apartheid at de svarte ble sittende igjen med den dårligste jorden, de dårligst betalte og hardeste jobbene, dårligst helsevesen og utdanning, og en svært lav rettssikkerhet. Jordfordelingen mellom det hvite Sør-Afrika og de forskjellige bantustanene er et godt eksempel på dette, da bantustanene som skulle huse den svarte majoriteten rommet kun 13% av Sør-Afrikas areal.

I 1966 ble Verwoerd myrdet av en medarbeider i parlamentet, Dimitri Tsafendas, som senere ble erklært sinnssyk.