Helene av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg
| Helene av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. juni 1888[1] Thumby | ||
| Død | 30. juni 1962[1] (74 år) Hellerup | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | Harald av Danmark (1909–)[2] | ||
| Far | Frederik Ferdinand av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg | ||
| Mor | Caroline Mathilde av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg | ||
| Søsken | Frederik II av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Victoria Adelheid av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg Adelheid av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Alexandra Viktoria av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Caroline Mathilde av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg | ||
| Barn | Feodora av Danmark Arveprinsesse Caroline-Mathilde Alexandrine-Louise Prins Gorm av Danmark Oluf av Rosenborg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Helene Adelheid Viktoria Marie av Slesvig-Holsten (1888–1962) var en tysk-dansk prinsesse, gift med prins Harald av Danmark, yngre bror av kongene Christian X og Haakon 7.
Hun ble født på godset Grønholt i Sydslesvig som tredje datter av hertug Frederik Ferdinand av Glücksborg og Caroline Mathilde av Augustenborg. Den 28. april 1909 giftet hun seg med prins Harald på Glücksborg slott[3] og fikk i ekteskapet fem barn. I 1913 gikk hun inn for barnehjemssaken og samlet inn midler til opprettelse av hjemmet i Klampenborg i 1922/23 med plass til førti spedbarn og tolv mødre. Her var det også opplæring av unge jenter som ønsket å bli barnepleiere.[4]
Barn[rediger | rediger kilde]
- Prinsesse Feodora (1910–75) gift med sin fetter, prins Christian av Schaumburg–Lippe (1898–1974)
- Arveprinsesse Caroline-Mathilde («Calma») (1912–95), gift med sin fetter, den senere arveprins Knud (1900–76)
- Prinsesse Alexandrine-Louise (1916–1962) gift med grev Luitpold av Castell-Castell (1904–41).
- Prins Gorm (1919–91)
- Oluf, greve av Rosenborg (1923–90) gift med 1) Dorrit Puggaard-Müller (f. 1926), 2) Lis Wulff-Jürgensen (f. 1935).
Landsforvist som tysk spion[rediger | rediger kilde]
Siden 1848 hadde prinsesse Helenes familie gjort krav på den danske krone, og var dermed mislikt i Danmark. Etter første verdenskrig ble alle forbindelser til den tyske keiser Wilhelm sett på med mistro, og under andre verdenskrig viste Helene tydelig sin sympati for nazismen og Tysklands interesser.[5] I 1942 foretok hun et fremstøt for å få overtalt sin svoger kong Christian X til en samtale med den danske nazi-lederen Frits Clausen for å få medlemmer av det danske nazi-partiet innsatt på ministerplass i den danske regjering, angivelig for å unngå tysk styre.[6]
Kalenderen til Hitlers Reichsbevollmächtiger i Danmark, Werner Best, viser jevnlige avtaler med prinsessen.[7] I 1947 hevdet en svensk bok at hun var avslørt som tysk spion. Hun skal ha samarbeidet med Paul Dall som i flere år var ansatt ved det danske kongehuset, blant annet med å dekke middagsbord på slottene. Dall viste seg også å være tilknyttet den tyske etterretningstjenesten Abwehr, og ble i 1946 idømt tre års fengsel i Københavns byrett.[8]
Prinsessen slapp å bli domfelt, men ble i stedet utvist fra Danmark av kong Christian i mai 1945, og satt i husarrest på Glücksborg slott der hun en gang hadde giftet seg. Hun fikk først lov til å vende tilbake da Harald lå for døden i 1949. Deretter ble hun boende i Danmark livet ut,[9] i den store villaen deres, kjent som «prins Haralds palé», på Svanemøllevej 25 i København.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, oppført som Helene Adelheid Prinzessin zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, The Peerage person ID p10232.htm#i102311, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10232.htm#i102311, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «Glücksburg - slott i Tyskland» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. april 2024 fra [1]
- ^ Povl Engelstoft: «Helene, f. 1888, Prinsesse» (s. 626)
- ^ «Prinsesse Helene», gravsted.dk
- ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelige tjenester (s. 111), Cappelen 2007, ISBN 978-82-02-27462-7
- ^ Werner Bests avtalekalender
- ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelige tjenester (s. 110)
- ^ «Prinsesse Helene», gravsted.dk
- ^ «Kongeligt palæ», 17. april 2013