Heinrich Laube

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Laube
H Laube Portrait.jpg
Født18. september 1806
Szprotawa
Død1. august 1884 (77 år)
Wien
Gravlagt Matzleinsdorf Protestant Cemetery
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Beskjeftigelse Skribent, dramatiker
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1881)
Signatur
Heinrich Laubes signatur

Heinrich Rudolf Constanz Laube (født 18. september 1806 i Szprotawa i prøyssisk Schlesien; død 1. august 1884 i Wien) var en tysk forfatter, dramatiker, men hovedsakelig kjent som teaterleder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Heinrich Laube var sønn av en hanskemaker og vokste opp i beskjedne kår. Han fikk en friplass ved gymnaset i Glogau, men måtte betale ved å gi hjelpeundervisning. I 1825 skiftet han over til det noe mer liberale gymnaset i Schweidnitz.

I 1826 ble han immatrikulert ved Universität Halle-Wittenberg, der meningen var at han skulle studere teologi. I de tre første semestrene var han svært aktiv i en opprørsk studentforening og måtte sitte nesten to måneder i universitetets arrest. I det fjerde semesteret begynte han ved Breslau, uten at han konsentrerte seg stort mer om studiene: også i Breslau var han aktiv i en studentforening.

I Breslau kom han inn i en krets unge litterater og debuterte som teaterkritiker i begynnelsen av 1829. Samme år begynte han å studere litteraturhistorie og var redaktør ved det kortlevede tidsskriftet Aurora.

Da Laube ikke klarte å beslutte seg om løpebane, tok han i 1830 ansettelser som huslærer. På denne tida sympatiserte han med den franske julirevolusjonen og den polske novemberoppstanden.

På slutten av 1832 ble Laube redaktør av Leipzig-avisa Zeitung für die elegante Welt, og fikk nå et talerør der han kunne uttrykke sine politiske synspunkter, blant annet begeistringen for ungtyskerne. Kritikken mot styresettet i Tyskland ble stadig sterkere, og etter skarpe essays han skrev sommeren 1833, ble han året etter arrestert i Berlin. Han slapp ut først mot slutten av april 1835 og ble forvist til Naumburg, der han ble satt under omfattende overvåking. Richard Wagner var svært opptatt av Laubes skjebne i denne tida.[1]

Vinteren 1836/37 felte Berliner Kammergericht straffeutmålingen, han ble dømt til sju år i fengsel. Etter benådningansøkning og aktiv lobbyvirksomhet til fordel for ham, ble straffen satt ned til 18 måneder. Den liberale forfatteren, fyrst Hermann von Pückler-Muskau fikk ordnet det slik at Laube skulle sitte i Schloss Muskau i Oberlausitz. Her kunne han bevege seg fullstendig fritt.

På forsommeren 1839 var Laube godt og vel ute igjen, og sammen med ektefellen foretok han en reise til Paris, der han ble kjent med nesten alle de franske kunst- og litteraturstorhetene. Etter å ha vendt tilbake i 1840, slo han seg ned Leipzig og begynte å skrive for scenen. Enkelte av stykkene som kom de neste årene skapte små skandaler: Rococo ble stemplet som «umoralsk», Struensee som plagiat av Michael Beers skuespill med samme navn, og Prinz Homburg skapte politisk oppstuss.

Laube var teaterdirektør ved Wiens Burgtheater fra 1849 til 1867, i Leipzig fra 1869 til 1870 og ved det nye Wiener Stadttheater fra 1872 (med et avbrudd i 1875) til han pensjonerte seg i 1880.

Laube skrev essays og drama, og som pensjonist en del romaner og noveller. Laubes drama er ikke spesielt original eller poetisk, styrken hans ligger i grepet om det teatertekniske. Som teaterleder står han i en særstilling i det tyske språkområdet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martin Geck: Richard Wagner, Biographie. Siedler, München 2012, ISBN 978-3-88680-927-1, s. 40

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Heinrich Laube – Originaltekster