Tjodolv Arnorsson
| Tjodolv Arnorsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1010 | ||
| Beskjeftigelse | Skald, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Tjodolv Arnorsson (norrønt: Þjóðólfr Arnórsson), født ca. 1010, var en islandsk skald i Norge i middelalderen. Hans bror Bolverk Arnorsson var også skald i Norge. Tjodolv og Bolverk kom fra Svarfaðardalur på Island, men kom til Norge en gang rundt 1030. Her var Tjodolv først skald for den danske høvdingen Harald Torkelsson, og senere for den norske kongen Magnus den gode. Etter Magnus' død i 1047 ble Tjodolv skald hos Magnus' farbror, kong Harald Hardråde. Harald anså Tjodolv som sin hovedskald, og Tjodolv ble sannsynligvis hos Haralds hird resten av livet. Tjodolv var med Harald da han deltok i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Her ble Harald drept. Vi hører heller ikke noe mer om Tjodolv etter dette, så trolig falt også han i slaget.[1]
Diktningen[rediger | rediger kilde]
Ingen av Tjodolvs dikt er bevart i sin helhet, men deler av tre dikt er identifisert i tillegg til en rekke andre fragmenter (verselinjer) og lausaviser.
Magnusflokkr[rediger | rediger kilde]
Fra en flokk, et hyldningsdikt, om Magnus den gode er ca 18 vers bevart. Det er diktet rundt 1045 eller 1046, etter all sannsynlighet framført for kongen selv, som i diktet omtales i du-form. Finnur Jónsson mener det meste av diktet er gått tapt, men de deler som finnes beskriver Magnus' reise til Norge, Svein Alfivasons flukt i 1035 og Magnus’ ferd til Danmark og hans kamper der i 1042-45.
Et runhent dikt om Harald Hardråde[rediger | rediger kilde]
Fire vers eller halvvers er bevart av dette diktet som skiller seg ut fra Tjodolvs andre dikt på grunn av runhent-stilen (dvs. enderim). Dette var en diktform som ble introdusert av Egil Skallagrimson tidlig på 900-tallet.[2]
Sexstefja[rediger | rediger kilde]
Fra en dråpa om Harald Hardråde fra omkring 1065 er det bevart 32 vers. Diktet har sannsynligvis vært mye lenger, ettersom diktet omhandler hele kong Haralds liv, mens lange perioder og bragder mangler. Diktet har fått sitt navn fordi det har seks forskjellige omkved (stev), noe som gjør diktet spesielt og stort anlagt.
Lausaviser[rediger | rediger kilde]
Det er bevart flere lausaviser (løsrevne enkeltvers) som tilskrives Tjodolv. Noen av disse versenes opprinnelse er omtalt i Tåtten om Snegle-Halle. Denne korte islendingesagaen med historier fra Harald Hardrådes hird gir også et lite innblikk i Tjodolvs liv og hans forhold til dikterrivalen Halle.[3]
Om diktningens kvalitet[rediger | rediger kilde]
Tjodolv skrev detaljert om kamper og hendelser, men uten mange egne betraktninger og vurderinger. Han er historisk-objektivt fortellende i større grad enn mange andre skalder. Finnur Jónsson betrakter hans diktning som god: «Hvor der er tale om digterens formelle side, der falder dommen ud til gunst for digteren. Ikke alene er hans omskrivninger, ordsammenstillinger og ordvalg korrekt og smagfuldt, uden at han dog, hvad lethed og elegance angår, når de bedste, men hans ævne til at forme vers er ganske betydelig og hans færdighed i at digte vers på stående fod, endogså om et bestemt opgivet æmne, beundringsværdig. Grundige kundskaber og indsigt i omskrivningernes væsen og dannelse har han naturligvis været i besiddelse af.»[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Finnur Jónsson: Islandske skjalde
- ^ Rory McTurk: A Companion to Old Norse-Icelandic Literature and Culture, s 279
- ^ Fortællingen om Sneglu-Halle, til dansk ved Jesper Lauridsen, nettstedet heimskringla.no
- ^ Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 1
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Finnur Jónsson: «Islandske skjalde». I: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, København 1920
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Þjóðólfr Arnórssons dikt i originalversjon på Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages
- Omtale og nynorsk gjendiktning ved Rasmus A. Flo på nettstedet heimskringla.no