Tjodolv Arnorsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tjodolv Arnorsson
Fødtca. 1010Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skald, lyrikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet IslandRediger på Wikidata

Tjodolv Arnorsson (norrønt: Þjóðólfr Arnórsson), født ca. 1010, var en islandsk skald i Norge i middelalderen. Hans bror Bolverk Arnorsson var også skald i Norge. Tjodolv og Bolverk kom fra SvarfaðardalurIsland, men kom til Norge en gang rundt 1030. Her var Tjodolv først skald for den danske høvdingen Harald Torkelsson, og senere for den norske kongen Magnus den gode. Etter Magnus' død i 1047 ble Tjodolv skald hos Magnus' onkel, kong Harald Hardråde. Harald anså Tjodolv som sin hovedskald, og Tjodolv ble sannsynligvis hos Haralds hird resten av livet. Tjodolv var med Harald da han deltok i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Her ble Harald drept. Vi hører heller ikke noe mer om Tjodolv etter dette, så trolig døde også han under slaget.[1]

Diktningen[rediger | rediger kilde]

Ingen av Tjodolvs dikt er bevart i sin helhet, men deler av tre dikt er identifisert i tillegg til en rekke andre fragmenter (verselinjer) og lausaviser.

Magnusflokkr[rediger | rediger kilde]

Fra en flokk, et hyldningsdikt, om Magnus den gode er ca 18 vers bevart. Det er diktet rundt 1045 eller 1046 og etter all sannsynlighet framført for kongen selv som i diktet omtales i du-form. Finnur Jónsson mener det meste av diktet er gått tapt, men de deler som finnes beskriver Magnus’ reise til Norge, Svein Alfivasons flukt i 1035 og Magnus’ ferd til Danmark og hans kamper der i 1042-45.

Et runhent dikt om Harald Hardråde[rediger | rediger kilde]

Fire vers eller halvvers er bevart av dette diktet som skiller seg ut fra Tjodolvs andre dikt på grunn av runhent-stilen med enderim. Dette var en diktform som ble introdusert av Egil Skallagrimson tidlig på 900-tallet[2]

Sexstefja[rediger | rediger kilde]

Fra en dråpa om Harald Hardråde fra omkring 1065 er det bevart 32 vers. Diktet har sannsynligvis vært mye lenger ut fra at diktet omhandler hele kong Haralds liv mens det er store tidsperioder og bragder som ikke er med i de bevarte versene. Diktet har fått sitt navn fordi det har seks forskjellige omkved – stev – i versene, noe som gjør diktet spesielt og stort anlagt.

Lausaviser[rediger | rediger kilde]

Det er bevart flere lausaviser (løsrevne enkeltvers) som tilskrives Tjodolv. Noen av disse versenes opprinnelse er omtalt i Tåtten om Snegle-Halle. Denne korte islendingesagaen med historier fra Harald Hardrådes hird gir også et lite innblikk i Tjodolvs liv og hans forhold til dikterrivalen Halle[3].

Om diktningens kvalitet[rediger | rediger kilde]

Tjodolv skrev om kamper og hendelser med en stor grad av detaljer, men det er ikke spesielt mange egne betraktninger og vurderinger. Han er historisk-objektivt fortellende i større grad enn mange andre skalder. Finnur Jónsson betrakter hans diktning som god: Hvor der er tale om digterens formelle side, der falder dommen ud til gunst for digteren. Ikke alene er hans omskrivninger, ordsammenstillinger og ordvalg korrekt og smagfuldt, uden at han dog, hvad lethed og elegance angår, når de bedste, men hans ævne til at forme vers er ganske betydelig og hans færdighed i at digte vers på stående fod, endogså om et bestemt opgivet æmne, beundringsværdig. Grundige kundskaber og indsigt i omskrivningernes væsen og dannelse har han naturligvis været i besiddelse af.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finnur Jónsson: Islandske skjalde
  2. ^ Rory McTurk, A Companion to Old Norse-Icelandic Literature and Culture, s 279
  3. ^ Fortællingen om Sneglu-Halle, til dansk ved Jesper Lauridsen, nettstedet heimskringla.no
  4. ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finnur Jónsson: «Islandske skjalde». I: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, København 1920

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]