Hopp til innhold

Heimito von Doderer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heimito von Doderer
FødtFranz Carl Heimito von Doderer
5. sep. 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hadersdorf-Weidlingau
Weidlingau[2]
Død23. des. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Wien[5][2]
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, manusforfatter, lyriker, kritiker, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)[6]
NasjonalitetØsterrike
GravlagtGrinzing gravlund[7]
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser
6 oppføringer
Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur (1957)
Ehrenring der Stadt Wien (1966)
Wilhelm Raabe Prize (1966)[8]
Bayerns kunstakademis store litteraturpris (1964)
Willibald-Pirckheimer-Medaille (1958)
Byen Wiens litteraturpris (1961)[9]

Minnestein ved Doderers fødested.

Heimito von Doderer (født 5. september 1896 i Hadersdorf-Weidlingau, død 23. desember 1966 i Wien) var en østerriksk forfatter. De mest kjente verkene hans er romanene Die Strudlhofstiege (1951) og Die Dämonen (1956).

Doderer var sønn av arkitekten og ingeniøren Wilhelm Carl von Doderer og den tyskfødte Wilhelmine von Hügel. Farfaren, Carl Wilhelm Christian Ritter von Doderer (1825–1900) var blitt opptatt i adelsstanden. Det uvanlige fornavnet Heimito er en etterligning av det spanske kjælenavnet Jaimito.

Doderer vokste opp i Wien og begynte i 1914 å studere rettsvitenskap ved Universitetet i Wien. I 1915 kom han med i første verdenskrig som soldat, og ble sendt til Galizien og senere Bukowina som infanterist. Her kom han i 1916 i russisk krigsfangenskap, og tilbragte resten av krigen i forskjellige leirer i Sibir. Først i 1920 kunne han vende tilbake til Østerrike.

I Wien fortsatte Doderer studiene, men gikk nå over til historie og psykologi. Blant lærerne hans var Oswald Redlich, Heinrich von Srbik, Karl Bühler og Hermann Swoboda. Først og fremst studerte han middelalderhistorie. I 1923 ga Doderer ut sin første bok, diktsamlingen Gassen und Landschaft. I 1924 fulgte romanen Die Bresche. Ingen av dem vakte oppsikt. Året etter avsluttet han studiene med en doktoravhandling «Om den borgerlige historieskrivningen i Wien på 1400-tallet».

I de neste årene skrev Doderer for aviser og tidsskrifter, og måtte delvis leve av understøttelse fra foreldrene. Først i 1928 flyttet han hjemmefra til en leilighet i bydelen Döbling. I 1930 utkom romanen Das Geheimnis des Reichs. Samme år giftet han seg, for å oppfylle et ekteskapsløfte, med Gusti Hasterlik, uten å flytte sammen med henne. De skilte seg offisielt i 1939, da Gusti Hasterlik, som kom fra en jødisk familie, forlot Østerrike.

I 1933 ble Doderer medlem av NSDAP (nazipartiet) i Østerrike. I 1936 flyttet han til Tyskland, og slo seg ned i Dachau. Fra da av forsøkte han å distansere seg fra nasjonalsosialismen, en utvikling som endte med at han konverterte til katolisismen i 1940. Han fortsatte likevel å være medlem av NSDAP.

I 1937 fikk Doderer kontakt med forlaget C. H. Beck, hvor hans første store roman, Ein Mord den jeder begeht utkom i 1938. Samme år flyttet han tilbake til Østerrike og flyttet inn sammen med kunstneren Albert Paris Gütersloh i en leilighet i bydelen Josefstadt.

I 1940 ble Doderer utkalt til militærtjeneste i Wehrmacht. Han tjenestegjorde første i Breslau, så forskjellige steder i Frankrike, før han i 1942 ble forlagt i nærheten av Kursk. På grunn av sykdom ble han fjernet fra fronten og oppholdt seg i 1943 og 1944 i Wiener Neustadt og Bad Vöslau. I april 1945 ble han forflyttet til Oslo, hvor han opplevde avslutningen av krigen. Her ble han værende som krigsfange, før han i januar 1946 kunne vende tilbake til Østerrike. Han våget først ikke å vende tilbake til Wien, som var besatt av Sovjetunionen, men oppholdt seg hos en onkel i Weißenbach am Attersee, hvor han skrev på den omfangsrike romanen Die Strudlhofstiege.

I mai 1946 var Doderer tilbake i Wien, hvor han arbeidet for å bli strøket fra listen over forfattere med publikasjonsforbud. Dette oppnådde han i 1947. For å kunne livnære seg utdannet han seg til arkivar. I 1951 utkom Die Strudlhofstiege, som ble en stor suksess og gjorde Doderers navn berømt. I 1956 utkom Die Dämonen som også ble godt mottatt. Det samme gjaldt Die Merowinger (1962). Første del av Roman No. 7, Diw Wasserfälle von Slunj, utkom i 1963, mens den andre delen ble utgitt posthumt i 1967 som Der Grenzwald.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Die Strudlhofstiege har ingen helhetlig handling, men skildrer møter og samtaler mellom personer over et tidsrom på 15 år omkring Strudlhofstiege i Wien. Die Dämonen er et utsnitt av livet i Wien mellom 1925 og 1927 og ender med justispalassbrannen i 1927. Die Merowinger er en grotesk roman om friherre Childerich III, modellert etter merovingerkongen av samme navn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Literatur in Österreich 1938-1945, Band 4: Wien, side(r) 190-194[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007817, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 152322, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.zeit.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.friedhoefewien.at[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.literaturpreisgewinner.de, besøkt 20. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.wien.gv.at, besøkt 27. juli 2018[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Wolfgang Fleischer: Das verleugnete Leben. Die Biographie des Heimito von Doderer. Kremayr & Scheriau, Wien 1996, ISBN 3-218-00603-1.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]