Harald Grøtte
| Harald Grøtte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. aug. 1920 Trondheim | ||
| Død | 12. juli 1947 (26 år) Kristiansten festning skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Transportarbeider, maler, butikkmedarbeider, frontkjemper | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
| Dømt for | Medvirkning til drap, tortur, landssvik | ||
| Dom | Dødsstraff | ||
Harald Grøtte (1920–1947) var en norsk frontkjemper og medlem av Sonderabteilung Lola under andre verdenskrig. Han ble dømt til døden for krigsforbrytelser begått under okkupasjonen av Norge. Grøtte deltok aktivt i nazistiske organisasjoner og enheter og ble henrettet ved skyting på Kristiansten Festning i Trondheim den 12. juli 1947[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Grøtte vokste opp hos sin mormor og senere hos en tante, der flere familiemedlemmer var tilsluttet Nasjonal Samling (NS). I 1941 meldte han seg inn i partiet og tjenestegjorde senere i den Norske Legion fra november samme år. Han ble senere utplassert på Riga-fronten etter opplæring i Tyskland. Han var ugift og var transportarbeider, han drev også litt som maler, butikkbetjent osv.[2]
I begynnelsen av 1944 sluttet Grøtte seg frivillig til Sonderabteilung Lola, en enhet knyttet til Sicherheitsdienst (SD) i Trondheim. Han fylte ut innmeldelsesskjema og avla taushetsløfte, og var delaktig i organisasjonens virksomhet, inkludert væpnede aksjoner og provokatørvirksomhet. Han hadde også tilknytning til den germanske SS og deltok i vakttjeneste.[2]
Under rettssaken mot ham ble det fremlagt anklager om medvirkning til drap, væpnede angrep og grov tortur i tjenesten. Han ble dømt til døden av Frostating lagmannsrett den 20. september 1946. Dommen ble opprettholdt av Høyesterett den 13. mai 1947. Til tross for en anbefaling om benådning fra Lagmannsretten, ble benådning avslått av kongelig resolusjon den 11. juli 1947.[3]
Grøtte ble henrettet ved skyting på Kristiansten festning i Trondheim den 12. juli 1947.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sivertsen, Aage Georg (2023). Rinnanbanden : infiltrasjonen, torturen, oppgjøret. Kagge forlag. ISBN 9788248933137.
- ^ a b Grøneng, Klaus (1995). En blodig dokumentasjon fra oppgjøret med Rinnanbanden. Midt Norge forlag. ISBN 8277970013.
- ^ Vaale, Lars-Erik (2002). En nødvendig anakronisme? : Stortinget og dødsstraffen 1945-1950. L.-E. Vaale.
- ^ «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 14. april 2024.