Hansom cab
Hansom cab var en slags hest og kjerre utviklet og patentert i 1834 av Joseph Hansom, en arkitekt fra York. Bilen ble utviklet og testet av Hansom i Hinckley, Leicestershire, England. Opprinnelig kalt Hansom Safety Cab. Den var kostruert for å kombinere hurtighet og sikkerhet med et lavt tyngdepunkt for sikker kjøring i svingene. Hansom's opprinnelige konstruksjon ble endret av John Chapman og flere andre for å forbedre dens gjennomførbarhet, men beholdt Hansom-navnet.[1]
Cab er en forkortelse for cabriolet og reflekterer utformingen av vognen. Den erstattet de små kjøretøyer som var til utleie med et mekanisk urverk taxameter for å regne ut billettpriser, følgelig ble dette tti taxicab.
Hansom cabs fikk enorm popularitet da de var raske, lette nok til å bli trukket av en enkelt hest (noe som gjorde at reisen ble billigere enn en reise i en større firehjuls vogn) og smidig nok til å reise rundt i den beryktede trafikk det nittende århundres London. Det var opp til 7 500 Hansom cabs i bruk da de var på høyden av sin popularitet og de spredde seg raskt til andre byer (som for eksempel Dublin) i Irland, samt kontinentale, europeiske byer, spesielt Paris, Berlin, og St Petersburg. Denne cab ble introdusert til andre britiske byer og til USA. I løpet av slutten av det 19. århundre ble som oftest brukt i New York City.
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
Denne Cab, en type leievogn for to passasjerer (tre hvis de presset seg sammen) og en kusk som satt på et fjærende sete bak på kjøretøyet. Passasjerene kunne gi sine instruksjoner til kusken gjennom en luke bak hans setet. De kunne også betale kusken gjennom denne luken, og han ville da bruke en spak for å åpne dører slik at de kunne komme seg ut. I noen taxier kunne kusken også betjene en enhet som balanserte førerhuset og reduserte belastningen på hesten. Passasjerene var beskyttet fra elementene av selve førerhuset, så vel som av en folddører om deres føtter og ben, for å beskytte klærne fra sprut gjørme. Senere versjoner hadde også glassvindu i dørene. I tillegg, en buet fender montert foran døren som beskyttet passasjerer fra steiner som ble kastet opp fra hovene til den galopperende hesten.
Hansom Cab Company ble dannet for å tilby transport i New York og Brooklyn, New York i mai 1869. Virksomheten ble ledet fra kontoret til Duncan, Sherman & Co., som også fungerte som firmaets bank. En billettpris på tretti cent for en enkelt person ble satt for avstander opp til en kilometer, og førti cent for to personer. En pris på sytti-fem cent ble fastsatt for en eller to personer for et tidsrom som ikke oversteg én time.[2]
Disse cabs ble mye brukt i Storbritannia frem til 1908 da Taxameterdrosjer (bensindrosjer) begynte å bli introdusert, og ble raskt akseptert tidlig på 1920-tallet da hest og kjerre drosjer i stor grad hadde blitt erstattet av motorvogner. Den siste lisensen for en
hest og kjerre drosje i London ble tilbakelevert i 1947.[3]
En restaurert Hansom Cab som eies av Alfred Gwynne Vanderbilt er nå utstilt på Remington Transport Museum[4] i Cardston, Alberta, Canada. Det er et annet gjenværende eksemplar som eies og drives av Sherlock Holmes Museum i London, i likhet med andre hest og kjerre kjøretøyer har de ikke lov å ferdes i noen Royal Park.[5]
I populærkulturen[rediger | rediger kilde]
- Black Beauty av Anna Sewell - den sentrale delen har en malende beskrivelse av livet som en Hansom kusk i det Viktorianske London, selv om den er skrevet fra hestens synspunkt.
- Sir Arthur Conan Doyle's Sherlock Holmes historier gjøre hyppige omtale av Hansom cabs.
- "Eventyret om Hansom Cab" er den tredje og siste historien i Robert Louis Stevenson's Suicide Club syklus (1878). Den pensjonerte Britiske soldat løytnant Brackenbury Rike vinkets tilbake inn i en elegant innredet Hansom av en mystisk kusk som tar han ut til en fest. Også, Hansoms er ofte nevnt i han beste skrekkhistorie: "The Strange Case of Dr. Jekyll og Mr. Hyde".
- I 1886 utga Fergus Hume sin roman Mysteriet av en Hansom Cab, satt i en etter Gold Rush tid o Melbourne, Australia. Historien ble filmet i Australia i 1911, under samme tittel. En film ble laget for TV i 2012.
- I 1889 film Leisurely Pededtrians and Open Topped Busses and Hansom Cabs with Trotting Horses,fotografert av William Friese-Greene, viser londonere som gå langs Apsley Gate, Hyde Park, med hest og kjerre som kjører forbi.
- I 1956 filmen jorden Rundt på 80 Dager praier Phileas Fogg (David Niven) og Passepartout en Hansom cab til Reformklubben før siste frist løper ut
- Boken Farwell Victoria (1933) av T. H. White ender hovedpersonen sine dager som en Hansom kusk i sin siste år som er en del av det vedvarende metafor i tittelen.
- I tegneserien Scarlet Traces har Storbritannia utviklet avansert mekanisk Hansoms basert på omvendt teknologisk utvikling
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Penelope Harris, The Architectural Achievement of Joseph Aloysius Hansom (1803–1882), Designer of the Hansom Cab, Birmingham Town Hall, and Churches of the Catholic Revival (The Edwin Mellen Press, 2010), pp. 86-91, 93.
- ^ The Hansom Cab Company, New York Times, May 27, 1869, pg. 5.
- ^ Gregory Drodz, Cab and Coach, p. 26
- ^ http://www.remingtoncarriagemuseum[død lenke].
- ^ Correspondence between the Sherlock Holmes Museum and James Purnell MP Arkivert 6. mars 2008 hos Wayback Machine. The Secretary of State for Culture Media and Sport