Taksameter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gammeldags taksameter (mekanisk)

Et taksameter eller "takstameter" er i prinsippet et telleapparat som (i dag) kan registrere både kjørelengde og tid og beregne en pris for en kjørt distanse, basert på en takst (pris per kilometer og/eller tidsenhet), som oftest i forbindelse med et kjøreoppdrag i en drosje.

Moderne taksametere er elektroniske telleinnretninger med stor nøyaktighet. De er gjerne utstyrt med både skriver og betalingsterminal, og kan dessuten ha innebygd GPS og annen kommunikasjon (radio, video m.m.). Det var imidlertid tyskeren Wilhelm Bruhn som oppfant det første taksametret i 1891. Dette var mekanisk drevet og ble gjerne festet på utsiden av «drosjen», som på den tiden som oftest besto av hest og vogn. Derav navnet «taxicab» (av taxa). Taksameteret kom altså før den motoriserte drosjebilen, som derfor mange steder kalles for taxi. Bensindrevne drosjer gjorde sitt inntog i Paris i 1899, London i 1903 og New York i 1907.

Taksameteret ble oppfunnet for å unngå at kundene ble lurt. Allikevel har juks med taksametere blitt et stort problem for næringen mange steder i verden, også i Norge. Myndighetene har derfor gradvis økt kravene til både taksametrenes nøyaktighet og mulighetene til å drive uærlig.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «taksameter» kommer fra tysk Taxameter, et nydannet ord bestående av latin taxa, «vurdering», og tysk meter, «meter». Gjennom fransk taximètre kommer også ordet taxi.[1]

Norske taksameterkrav[rediger | rediger kilde]

I Norge har taksameterjuks gitt seg utslag i nye og mye strengere krav til taksametere, jfr. Forskrift om krav til taksametre fastsatt av Justervesenet 1. oktober 2009 med hjemmel i lov av 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid §§ 7, 8, 10, 12, 13, 15, 19 og 30 og forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling §§ 1-2, 5-1 og 5-2. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. IX nr. 27b (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/22/EF om måleinstrumenter). Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010.

I praksis vil den nye ordningen avstedkomme justerplikt på alle taksametere som er anskaffet etter at forskriften trådte i kraft. Taksametre som selges må derfor oppfylle kravene i forskriften. Taksametere som er anskaffet før 1. januar 2010 må innen 1. januar 2012 tilfredsstille de nye kravene. Forskriften setter dessuten krav til visse typer tilleggsinnretninger. Blant annet må betalingsterminal (som er alminnelig i Norge) som skal benyttes være tilkoblet taksameteret.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. 5. opplag, Kagge Forlag (2014). s. 745

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]