Hans Hyldbakk
| Hans Hyldbakk | |||
|---|---|---|---|
 Hans Hyldbakk | |||
| Født | 8. mai 1898 Surnadal | ||
| Død | 18. aug. 2001 (103 år) Surnadal | ||
| Beskjeftigelse | Dikter, bygdebokforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Møre og Romsdal fylkes kulturpris (1973) Norsk kulturråds pris for lokalhistorie (1976) | ||
Hans Hyldbakk (født 8. mai 1898, død 18. august 2001 i Surnadal)[1] var en norsk dikter og bygdebokforfatter fra Surnadal på Nordmøre. Mange av diktene hans, som oftest er skrevet på nordmørsdialekt, ble kjent da Henning Sommerro satte musikk til dem og gjorde dem til hoveddelen av gruppen Vårsøgs repertoar. Sommerro begynte å skrive musikk til diktene da han var i slutten av tenårene. Spesielt kjent er diktene «Vårsøg» (1945) og «E slåttatæja». Hyldbakk skrev først på dansk og gikk over til nynorsk etter å ha gått på Nordmøre folkehøgskole. Han ble over 103 år gammel og var det eldste medlemmet av Den norske forfatterforening.[1][2] Han slo gjennom nær 80 år gammel. Hyldbakk er også kjent under navnet Kleivakongen, da han bodde mesteparten av sitt liv i Kleiva over Surnadal sentrum. Hyldbakk tok selv dette ironiske tilnavnet i et dikt.[3]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han kom fra små kår på en husmannsplass. Hyldbakk og faren ønsket å kjøpe plassen Stykkjet av eieren Anders Heggset. Det ble rettssak som Hyldbakk tapte. Heggset og Hyldbakk ble venner etter at Hyldbakk flyttet til Kleiva. Bestefedrene hans ble født rundt 1810. Hyldbakk bygget selv opp boligen på Kleiva før andre verdenskrigen og utvidet på 1950-tallet med materialer fra det nedrevne barndomshjemmet på Stykkjet.[4][5]
Virke
[rediger | rediger kilde]Som lokalhistoriker og bygdebokforfatter skrev Hyldbakk til sammen om lag 11 000 sider, blant annet bygdebøker for seks ulike kommuner og i flere jubileumsskrifter fra hjemtraktene. Han skrev åtte bygdebøker på til sammen 17 bind.[6] På den tiden var det få bygder som hadde egne bygdebøker. Bygdebøkene ble gitt ut i perioden 1942-1972. Han regnet selv Husmenn og husmannsplassar i Surnadal (1942) som det viktigste arbeidet.[7] Hyldbakk utførte et nybrottsarbeid da han skrev historien om hjembygdas husmenn og husmannsplasser, som utkom i 1942.[8] For dette arbeidet fikk Hyldbakk tilnavnet «småkårsfolkets historiker».[9] Han forfattet syv jubileumsskrifter og medvirket til Norsk ordbok lokalt. Han medvirket til verkene Sæterbruk i Noreg og Gards- og grannesamfunn i Norge.[6]
Han debuterte med diktsamlingen Harpespel i 1929. Totalt utga han ti diktsamlinger, seks prosabøker, elleve bygdebøker og sju jubileumsskrifter. Hyldbakk drømte om å bli romanforfatter, men Aschehoug refuserte debutmanuset «Gunnar Hjelen» i 1930 og Hyldbakk brente manuset.[10] Med ett unntak kom alle diktsamlingen ut før 1942 og etter 1972.[11] Han ga ut en diktsamling da han var 100 år.[12] Avisføljetongen Brotne band (1927–28) ble gitt ut i 2011 ti år etter at han døde.
I lokalavisa Driva hadde han den populære spalten «Brev frå Kleiva» fra 1972.[13]
Heder
[rediger | rediger kilde]
Hans Hyldbakk ble hedret med flere ærespriser, blant annet fylkeskulturprisen i Møre og Romsdal i 1973 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1994.[12][14] Utenfor kommunehuset på Skei i Surnadal står det en bronsebyste av Hyldbakk, laget av Tore Bjørn Skjølsvik i 1979.
Som pensjonist sparte Hyldbakk opp en sum på nesten en million kroner. Disse pengene og alt han eide (inkludert hjemmet på Kleiva og opphavsretter) ga han til Surnadal kommune. Den første gaven på 300.000 kroner ga han i 1983. Hyldbakk-huset på Kleiva er nå midtpunktet for Vårsøghelga hver pinse.[15][10][16] Kommunen deler hvert år ut Kleivaprisen og tilskudd fra Kleivafondet, der pengene skal gå til å «fremje kulturelle og lokalhistoriske føremål, unnateke stjerneidrett og fotball».[17]
Hyldbakk ble i 1976 tildelt Norsk kulturråds pris for lokalhistorie for arbeidet med bygdebøkene. Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1977.[18]
Annet
[rediger | rediger kilde]Hans Hyldbakk ble offer for «leksikografisk mord» av Norsk Allkunnebok, der det står skrevet i sjette bind at han døde i 1947.[19] Utenom Norsk Allkunnebok levde han videre i beste velgående i over et halvt århundre.
Verk
[rediger | rediger kilde]Diktsamlingar
[rediger | rediger kilde]- 1929 – Harpespel : dikt. Oslo : Noregs boklag, 1929. (136 s.)
- 1930 – Paa vandringsveg : dikt. Oslo : Noregs boklag, 1930. (93 s.)
- På heimveg, 1937
- 1962 – Heimbygdsvers : dikt. : Eige Forlag, 1962. (124 s.)
- 1946 – Etterrakster : dikt. Surnadal : Heimvegs Forlag, 1946. (80 s.)
- 1974 – Aspa skjelv i Øyalia.
- 1976 – Lauvfall i Litlsalen.
- 1977 – Prologar og høvesdikt.
- 1986 – Kveldsvers frå Kleiva.
- 1990 – Vårsøg (dikt i samling).
- 1998 – Lauvfall.
Prosa
[rediger | rediger kilde]- 1945 – Kleivabrev frå krigstida.
- 1951 – Ei haustferd på Nordmøre 1934.
- 1971 – Streiftog i bygda.
- 1984 – Brev frå barndommen.
- 1987 – Agent nr. 184.
- 1989 – Brev frå Kleiva.
Lokalhistorie
[rediger | rediger kilde]- 1942 – Husmenn og husmannsplassar i Surnadal (2 bd., 1942. Ny utg., Heimar i Surnadal, 1966–68)
- 1947 – Gards- og ættesoge for Surnadal (2 bd., 1947–48. Ny utg., 3 bd., 1980–81)
- 1953 – Heimar og ætter i Stangvik (2 bd., Stangvik kommune, 1953–54. Ny utg. 1981–82)
- 1955 – Folk og heimar i Åsskard (Åsgård ungdomslag, 1955. Ny utg. 1987)
- 1957 – Bygdesoge for Surnadal (2 bd., Surnadal kommune, 1957–59)
- 1961 – Gards- og ættesoge for Tingvoll (3 bd., Tingvoll sogelag, 1961–65)
- 1964 – Gards- og ættesoge for Rindal (3 bd., Rindal kommune, 1964–67)
- 1971 – Gards- og ættesoge for Frei (2 bd., Frei kommune, 1971–72)
- 1972 – Gammalt frå Surnadal (Surnadal kommune, 1972)
- 1975 – Setrane i Surnadal (1975)
Arkiv
[rediger | rediger kilde]Arkivet etter Hans Hyldbakk er overlatt til Nordmørsmusea som skal ordne og oppbevare arkivet. [20]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Brev fra barndommen. Nidaros Forlag. 1984. ISBN 82-521-5206-6
- Hans Hyldbakk : samtale med ein 100-åring. Einar Sæter og Svein Sæter. Samlaget, 1998. ISBN 82-90519-04-4
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b NRK (20. august 2001). «Hans Hyldbakk blir gravlagd torsdag». NRK. Besøkt 15. september 2019. «Hyldbakk var det eldste medlemmet i Den norske forfatterforening, han fekk Kongens fortenestmedalje i gull i 1994, og fylkeskulturprisen i 1973.»
- ^ Hoksnes, Arild (1992). Samtale med Sommerro. [Gimse]: Marcus. ISBN 8276600042.
- ^ Sæter 1998, s. 9-10.
- ^ Sæter 1998, s. 18.
- ^ Elstad, Anne Karin (1989). Eg helsar deg, Nordmør. Oslo: Samlaget. ISBN 8252132936.
- ^ a b Sæter 1998, s. 16.
- ^ Sæter 1998, s. 12-13.
- ^ Sæter 1998, s. 13.
- ^ «Romsdals Budstikke 8. mai 1998». Norge; Møre og Romsdal; Molde;. 8. mai 1998.
- ^ a b Sæter, Svein: "Hans Hyldbakk: Kva ville han med livet?", Dag og Tid, 13. juli 2012.
- ^ Sæter 1998, s. 11.
- ^ a b Sæter 1998, s. 14.
- ^ a b Sæter 1998, s. 10.
- ^ «Hans Hyldbakk blir gravlagd torsdag» i NRK Møre og Romsdal (20.08.2001).
- ^ Sæter 1998, s. 17.
- ^ «Hans Hyldbakk» av Svein Sæter på Allkunne.no.
- ^ Norsk biografisk leksikon, bind 4.
- ^ Sæter 1998, s. 16-17.
- ^ Sæter 1998, s. 15.
- ^ nordmorsmusea.no
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sæter, Einar og Svein Sæter (1998). Hans Hyldbakk: samtale med ein 100-åring. Oslo: Samlaget. ISBN 8252152066.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]