Hans H. Bassøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans H. Bassøe
Født18. januar 1922
Død27. mars 2004 (82 år)
Beskjeftigelse Professor
Nasjonalitet Norge

Hans H. Bassøe (født 18. januar 1922, død 27. mars 2004 i Bergen) var en norsk lege og professor i medisin. Han var en pioner innen endokrinologi og skrev en rekke bøker og skrev over 80 vitenskapelige artikler innenfor denne spesialiteten i medisin.

Bassøe ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1949 og tjenestegjorde ved en rekke sykehus fra 1952 til 1956, da han ble assistentlege ved medisinsk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen. I 1961 hadde han permisjon fra stillingen i Bergen for å være lege og sjef for medisinsk avdeling ved UNEF-hospitalet i Gaza i tre måneder. Han hadde også flere studieopphold ved sykehus i utlandet. I 1962 ble han spesiallege i endokrinologi, og samtidig ble han dosent i medisin ved Universitetet i Bergen. I 1965 tok han doktorgradenbinyrebarkfunksjon ved feber og stress. Siden ble han også utnevnt til professor, og var en populær og dyktig foreleser. Han tok også initiativ til å få etablert endokrinologi som egen spesialitet innen indremedisin.

Hans H. Bassøe bygde opp endokrinologisk avdeling ved Haukeland sykehus. Han interesserte seg spesielt for pasienter med spiseforstyrrelser og overvekt og fulgte sine pasienter over lang tid. For sitt arbeid ble han i 1990 hedret med St. Olavs Orden.

Lavkarbodiett[rediger | rediger kilde]

Bassøe var en pionér innen forskning på karbohydratfattig mat i Norge[1]. Bassøe var medisinstudent under den andre verdenskrig og var i en periode fange på Bredtvedt fengsel og senere i Grini fangeleir. Bassøe kontrollerte sine medfanger og registrerte deres vektforandringer etter hvert som tiden gikk. Alle fikk samme diett og alle utførte samme type arbeid. Likevel endret vekten seg ulikt hos den enkelte. Disse funnene fikk avgjørende betydning for Bassøes liv og virke. Indirekte var det disse oppdagelsene som satte ham på sporet av effekten av et karbohydratfattig kosthold mot overvekt. Bassøes oppdagelser ble - ifølge hans egen sønn - bevisst motarbeidet av Statens ernæringsråd1970-tallet[1]. Årsaken var at det norske landbruket var et viktig politisk virkemiddel. Poteter og korn ble aktivt fremmet som viktige ingredienser i et sunt kosthold, og Bassøes funn passet dårlig inn i denne strategien. Ikke før Fedon Lindberg populariserte emnet tidlig på 2000-tallet fikk Bassøes opdagelser noen praktisk konsekvens for befolkningen i Norge. Dette til tross for at Bassøe i mange år hadde orientert almenpraktiserende leger om sine funn.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Adrenocortical function in fever – Studies in guinea pigs injected with pyrogens and in humane with acute bacterial infections. Doktorgradsavhandling 1965 – 244 sider
  • En kort orientering om anorexia nervosa – til pasienter, pårørende og behandlere Tapir forlag 1983 – 40 s. – ISBN 82-519-0558-3 (h.) Ny utgave i 1986, 61 sider ISBN 82-519-0715-2 og i 1993, 71 sider ISBN 82-519-1107-9
  • Spiseforstyrrelser – anorexia nervosa, bulimia nervosa og overvekt – forståelsesformer og behandlingsmodeller, sammen med Jan H. Rosenvinge og Inge Jarl Støylen TANO 1991, 332 sider. Har litteraturliste og stikkordregister ISBN 82-518-2980-1 (h.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Han var den første som oppdaget lavkarbo». Aftenposten. Arkivert fra originalen 12. januar 2012. Besøkt 9. januar 2012. 

Kilder[rediger | rediger kilde]