Nordisk Trykkeritidende

Nordisk Trykkeritidende. Organ for de grafiske Fag og Papirindustrien og ble grunnlagt av faktor Chr. Thorvaldsen (1860-1927) som privat foretak tilknyttet Kristiania Bogtrykkerforening. Det utkom som månedsblad i 4° - kvartformat - fra juli 1892, og var landets første grafiske fagtidsskrift.

Formål og redaksjon

Hensikten med tidsskriftet var å skaffe norske boktrykkere lettere tilgang på kunnskaper om fagets utvikling. Det gjaldt både den hjemlige typografi- og bokhistorie og de tekniske nyvinninger som kom fra den store utenverden. At bladet stilte nye krav til investeringer i typografisk utstyr og typografiske ferdigheter, føltes for enkelte som direkte truende. Dermed ble bladet aktivt motarbeidet av flere av de større, eldre aktørene i bransjen. Dermed skjedde det en uheldig splittelse, slik at Nordisk Trykkeritidende gikk med konstant underskudd. Oscar de Besche, som eide Morgenbladet, erklærte således at «dette nye fagbladet aldri skulde komme innenfor veggene i hans bedrift».^[1] Etter et par års drift solgte Thorvaldsen bladet til agenturfirmaet A. Gulowsen.

Bladets første redaktør var Olav Bergenn.^[2]. Ved Bergenns død i 1896 overtok August Mortensen redaktørposten. Han hadde helt siden starten fungert som redaksjonsmedarbeider. Og med Mortensen opplevde bladet sin storhetstid, da de virkelig fikk vist hva norske trykkerier var i stand til å utføre av både fargetrykk og design av ypperste klasse.

I løpet av sommeren 1899 tapte også Gulowsen troen på foretaket, og med utgivelsen av nr.8 – 1899 stanset utgivelsen. På initiativ fra Thorvaldsen gikk Den Norske Boktrykkeriforening 7. februar 1900 med på å gjøre Nordisk Trykkeritidende til organ for dem. De gjeninnsatte August Mortensen som redaktør med 1200 kroner i årslønn, og med en reaksjonskomite bestående av Chr. Thorvaldsen, H. Scheibler, Bernhard Andreas Wium og H. M. Tønsager, kunne månedsbladet starte opp igjen virksomheten fra 1901. Rent innholdsmessig hadde bladet sin storhetstid under August Mortensens lederskap. Av de mest verdifulle artikkelseriene som ble publisert, var redaktørens egen historiske presentasjon og gjennomgang av «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge». Ikke minst fordi det finnes så lite skrevet om norske forleggere, xylografer og typografer, sammenliknet med hva våre naboland, Sverige og Danmark kan vise til, står disse skriveriene i en særklasse med innblikk i norsk boktrykkerhistorie.

Redaksjonen og Boktrykkerforeningen hadde sine redaksjonslokaler i Drammensveien 4, nå: Henrik Ibsens gate.

August Mortensen

[[August Mortensen]] stilte seg også i spissen for å få opprettet et Norsk Boktrykkermuseum. Han brukte Nordisk Trykkeritidendes spalter til å appellere til abonnentene om å ta vare på og gi gjenstander til en påtenkt utstilling av eldre trykkeripresser, løse typer, settekasser og annet håndverksutstyr. De skaffet seg i egne lokaler i Kristiania sentrum.^[3]

Bernhard Andreas Wium

Fra nyttår i 1910 overtok boktrykker Bernhard Andreas Wium (f. 1867) som redaktør, en stilling han ble sittende med like til utgangen av 1934, altså i 25 år. Fra nyttår i 1935 var Hjørvard Thorsvik redaktør, og fra 1941 overtok boktrykker Arthur Nelson ansvaret i samarbeid med Wium. Ved utgangen av 1947 opphørte Nordisk Trykkeritidende, men ble fra nr. 1 1948 videreført som Norsk grafisk tidsskrift.

Referanser

^ Aftenposten Nr. 296. Oslo, onsdag 1. juli 1942, s. 2.
^ «Bergenn, Olav», Arbeidernes leksikon, bind I, Oslo 1932.
^ Norsk Bogtrykkmuseums gjenstander ble overført og deponert ved Norsk Folkemuseum i 1921. Hele den verdifulle samlingen fikk egne lokaler til rådighet, men ble imidlertid pakket ned i 1935, grunnet pågående byggearbeider på museet. Senere ble hele samlingen fullt innlemmet i Norsk Folkemuseum, og store deler av det opprinnelige Bogtrykkmuseet utgjorde en viktig del av den store håndverksutstillingen som ble åpnet i 1959. Etter å ha stått avlåst i en årrekke, (på grunn av dårlig sikring), ble hele håndverksutstillingen med alle verkstedene fjernet i 1992.

Bibliografi

Aftenposten: «Nordisk Trykkeritidende 50 år». Aftenposten Nr. 296. Oslo, onsdag 1. juli 1942, s. 2.
Arneberg, Halfdan 1936: «Norsk Boktrykkmuseum» (s. 6). Nordisk Trykkeritidende. Organ for de grafiske fag og papirindustrien. Kristiania.
Fædrelandsvennen: «'Svartekunsten' gjennom det siste halve hundreår. Nordisk Trykkeritidendes 50-års-jubileum» (s. 4). Fædrelandsvennen Nr. 116. Lørdag 23. mai 1942.
Gundersen, Jens Christian 1934: Oslo Boktrykkerforening gjennom femti år 1884–1934. Oslo: Centraltrykkeriet.
Mortensen, August 1902–1908: «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge I-XLVII». (Trykt som manuskript.) Nordisk Trykkeritidende. Organ for de grafiske fag og papirindustrien. Kristiania.

[1] Aftenposten Nr. 296. Oslo, onsdag 1. juli 1942, s. 2.

[2] «Bergenn, Olav», Arbeidernes leksikon, bind I, Oslo 1932.

[3] Norsk Bogtrykkmuseums gjenstander ble overført og deponert ved Norsk Folkemuseum i 1921. Hele den verdifulle samlingen fikk egne lokaler til rådighet, men ble imidlertid pakket ned i 1935, grunnet pågående byggearbeider på museet. Senere ble hele samlingen fullt innlemmet i Norsk Folkemuseum, og store deler av det opprinnelige Bogtrykkmuseet utgjorde en viktig del av den store håndverksutstillingen som ble åpnet i 1959. Etter å ha stått avlåst i en årrekke, (på grunn av dårlig sikring), ble hele håndverksutstillingen med alle verkstedene fjernet i 1992.

[1]

[2]

[3]