Hans Christian Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Christian Hansen
Født1861
Beskjeftigelse Filosof
Nasjonalitet Norge

Hans Christian Hansen (født 1861 i Bergen, død 1900) var en norsk filosof.

Hansen var hegelianer og tilhenger av den nyidealistiske filosofien, som han bidro til å gi kjennskap om i Norge i 1890-årene. 16. mars 1889 holdt han foredraget «De moderne Fritænkeres høieste Gode» i Studentersamfundet, hvor han angrep materialismen og naturalismen. Året etter kom nyromantikkens gjennombrudd i Studentersamfundet.

I 1895 utga Hansen sin doktoravhandling, «Rummet og Sjælen», hvor han i hovedsak bygget på Hegels filosofi. Avhandlingen ble opptrykket i serien «Norsk filosofi i det 19. århundre» i Thorleif Dahls Kulturbibliotek i 1977.

Hansen var venn av litteraturkritikeren Carl Nærup og dikteren Sigbjørn Obstfelder, og tilhørte den kretsen som i begynnelsen av 1890-årene møttes hos Synnøve Brinchmann: blant andre Nærup, Obstfelder, Nils Kjær, Gustav Vigeland, Thomas Krag og Jens Thiis.[1]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Moral, religion og videnskab (1890)
  • Rummet og Sjælen (1895)
  • Om Begrebet Frihed (1896)
  • Gammelt og Nyt fra Troens og Tankens Verden (1898) NBdigital

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Margrete Kjær (1950). Nils Kjær og hans samtidige. Oslo: Gyldendal. s. 8. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • A. H. Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bd. 5, s. 182–83. Oslo: Aschehoug, 1961.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]