Hans Bie Lorentzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Bie Lorentzen
Hans Bie Lorentzen (1877-1926) by Gustav Borgen.jpg
Hans Bie Lorentzen
Født18. januar 1877[1]
Grimstad
Død15. oktober 1928[2] (51 år)
Hamburg[2]
Barn Øyvind Bie Lorentzen
Beskjeftigelse Ingeniør
Nasjonalitet Norge

Hans Bie Lorentzen (født 18. januar 1877 i Grimstad, død 15. oktober 1928), vanligvis skrevet H. Bie Lorentzen, var en norsk ingeniør, oppfinner, industrileder og grosserer, som bl.a. var leder for Tinfoss Jernverk og sentral i utviklingen av elektrisk jernsmeltning tidlig på 1900-tallet.

Han ble utdannet ingeniør ved Horten tekniske skole i 1896, og var tegner ved Frognerkilens Fabrik, byggekonduktør ved A/S Carbidindustris fabrikk i Sarpsborg, driftsassistent samme sted og driftsingeniør ved Borregaard Carbid- og Ferro-Ciliciumfabrik.

Han ble senere leder for karbidfabrikken på Notodden. I 1909 ble han ansatt som ingeniør ved daværende Tinfos Papirfabrik for å lede forsøk med elektrisk jernsmeltning. På reiser i Europa hadde han og bedriftens direktør og hovedeier O.H. Holta orientert seg om de siste tekniske fremskrittene innen dette feltet. Han utviklet den første elektriske masovnen i Norge, som han tok patent på og satte i gang produksjon med ved Tinnfoss. Ovnen er kjent som Tinfos(s)-ovnen eller Bie-Lorentzen-ovnen.[3][4] I 1910 tappet man det første elektro-råjernet i Norge, og den første jernbarren ble gitt til Universitetet i Oslo med inskripsjonen «Det Første i Norge elektrisk smeltede Jern. Smeltet ved Tinfos af Malm fra Langø Gruber i februar 1910 [...] Smeltningen ledet af H. Bie Lorentzen».[5] Ovnen ble fra 1920-årene videreutviklet av Georg Tysland og Ivar Hole basert på Bie Lorentzens forsøk ved Tinfoss, og omtales også som Tysland-Hole-ovnen.[6] I 1910 ble han ansatt som bestyrer for det nye Tinnfoss Jernverk, som ble grunnlagt det året.

Fra 1916 drev han privat konsulentforretning i Christiania (Jacob Aalls gate 9) som ingeniør med fokus på elektrisk jernsmeltning. Han ble i 1920 også medeier i jernvaregrossistfirmaet P.C. Falchenberg i Christiania (fra 1928 Lorentzen & Lorentzen). Firmaet spesialiserte seg på jernvareprodukter for skipsbygging. Hans søster Anna Malene Lorentzen, mangeårig kontorsjef i firmaet, inntrådte som medeier samtidig med ham. Sammen med grunnleggeren P.C. Falchenberg dannet han og søsteren styret. P.C. Falchenberg døde imidlertid allerede samme år, og firmaet ble etterhvert overtatt helt av Lorentzenfamilien.[7][8]

Han tilhørte slekten Lorentzen fra Holmestrand og Grimstad, som har navnet fra kjøpmann i Holmestrand Lorentz Hanssøn (1668–1723). Han var sønn av bakermester i Grimstad Jacob Crawford Lorentzen (1849–1922), barnebarn av skipsfører i Grimstad Hans Bie Lorentzen (1808–1870) og oldebarn av skipsreder i Grimstad Gustavus Lorentzen (1766–1829), som var gift med Ingeborg Marie Bie (1787–1832), datter av skipsreder Hans Andersen Bie (1742–1819). Hans Bie Lorentzen var gift med Mathilde Pedersen (1872–1967), datter av skipsreder i Fevik Ole Pedersen (1844–1908) og Elisabeth Beck. Han var far til lektor Edith Bie Lorentzen (gift Seip) og forretningsmann, senere lektor Øyvind Bie Lorentzen, og svigerfar til Henriette Bie Lorentzen. Hans Bie Lorentzen var morfar til kjemikeren Hans Martin Seip. Hans far Jacob Crawford Lorentzen medvirket til slektsboken Holmestrandsfamilien Lorentzen: en borgerslegt gjennem 300 aar fra 1913.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036528002556
  2. ^ a b Aftenposten, 22. okt. 1928, dødsannonse
  3. ^ Engineering and Mining Journal, vol. 115, nr. 1–6, s. 553, Western, 1923
  4. ^ Mining and Engineering World, vol. 39, s. 535, 1913
  5. ^ Tinfos-selskapene: et hundre år; 1875–1975. Notodden: Tinfos. 1975. s. 55. 
  6. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1960. s. 956. 
  7. ^ 100 års biografisk jubileums-festskrift: Horten tekniske skole, 1855–1955. [Horten]: [Horten tekniske skole]. 1955. s. 129. 
  8. ^ Kristiania forretningsstand i 300 aar: jubilæumsaaret 1924. Kristiania: Helge Erichsens forlag. 1924. s. 240. 
  9. ^ I. F. Lorentzen (1913). Holmestrandsfamilien Lorentzen: en borgerslegt gjennem 300 aar. Kristiania. s. 44–45.