Hans Asperger
| Hans Asperger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Hans Friedrich Karl Asperger 18. feb. 1906[1][2][3][4]  Wien | ||
| Død | 21. okt. 1980[1][2][3][4] (74 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Neustifter Friedhof[5] | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Kardinal-Innitzer-Preis | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Wien | ||
| Fagfelt | Pediatri | ||
Hans Asperger (født 18. februar 1906 i Hausbrunn ved Wien, død 21. oktober 1980 i Wien) var en østerriksk barnelege, som var den første som beskrev personlighetsvarianten som etter ham ble kalt Aspergers syndrom.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans Asperger ble født i Wien og vokste opp på en bondegård som ikke lå langt fra byen. [6] Han hadde to yngre brødre. Asperger hadde vanskelig for å knytte vennskap og ble ansett å være et ensomt og distansert barn.[7][8] Han hadde talent for språk og interesserte seg særlig for den østerrikske dikteren Franz Grillparzer, hvis poesi han fremførte flere ganger for sine uinteresserte klassekamrater. Han likte å sitere seg selv og å omtale seg selv i tredje person.[7]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Asperger studerte medisin i Wien. Etter at han tok doktorgraden i 1931 arbeidet han som assistent ved barneklinikken ved Universität Wien.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1932 ledet han den medisinpedagogiske avdelingen ved klinikken. Han ble professor i pediatri i 1962.
I 1944 offentliggjorde Asperger den første beskrivelsen av Aspergers syndrom. Han kalte selv utviklingsforstyrrelsen for «autistische Psychopathie». Tilstandens symptomer forekom ham å ligne på autisme. Leo Kanners arbeider om autisme synes Asperger imidlertid antagelig ikke å ha kjent til. Aspergers første artikkel inneholdt beskrivelser av fire barn, Fritz, Harro, Ernst og Hellmuth, som hadde til felles en mangel på empati, manglende evne til å knytte vennskapsbånd, forstyrrelser i blikkontakt, gestikk, mimikk og språkbruk, intensiv beskjeftigelse med et interesseområde og motoriske forstyrrelser. Asperger kalte barna «kleine Professoren» («små professorer»), ettersom de hadde store og detaljerte kunnskaper om sine interesseområder.
Barneeutanasi[rediger | rediger kilde]
Nyere undersøkelser har sådd tvil om Asperger virkelig var motstander av Hitler-regimets medisinske og sosiologiske ideologi, slik som han ofte er blitt portrettert i bøker og fagartikler.[9] I en studie fra 2013/2014 påviste historikeren Herwig Czech[10][11][12] at Asperger deltok i nazistenes barneeutanasi-program, noe det ble funnet ytterligere belegg for i 2018.[13][14]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Asperger, Hans: Die „Autistischen Psychopathen“ im Kindesalter. I: Archiv für Psychiatrie und Nervenkrankheiten 117 (1944) 73-136
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hans-asperger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b WhoNamedIt.com, Whonamedit? doctor ID 302, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Hans Johann Asperger, Find a Grave-ID 61325075, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 61325075, www.findagrave.com, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hans Asperger». Whonamedit?: A dictionary of medical eponyms. Ole Daniel Enersen. Besøkt 1. januar 2016.
- ^ a b Lyons, Viktoria; Fitzgerald, Michael (10. mai 2007). «Letter to the Editor: Did Hans Asperger (1906–1980) have Asperger Syndrome?». Journal of Autism and Developmental Disorders. Springer Science+Business Media. 37 (10): 2020–2021. PMID 17917805. doi:10.1007/s10803-007-0382-4.
- ^ Feinstein, Adam (Juli 2010). A History of Autism: Conversations with the Pioneers (engelsk) (första upplagan utg.). Hoboken, N.J.: Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-4051-8653-7.
- ^ «New evidence ties Hans Asperger to Nazi eugenics program». Spectrum | Autism Research News (engelsk). 19. april 2018. Besøkt 23. mars 2019.
- ^ Christa Hager. «Hans Asperger - »Er war Teil des Apparats«». Autismus - Wiener Zeitung Online (tysk). Besøkt 20. april 2018.
- ^ Did Hans Asperger actively assist the Nazi euthanasia program? | Molecular Autism | Fulltekst, engelsk
- ^ «Hans Asperger’s Nazi Past – Tablet Magazine» (engelsk). Besøkt 20. april 2018.
- ^ Herwig Czech (2018). «Hans Asperger, National Socialism, and „race hygiene“ in Nazi-era Vienna». Molecular Autism Brain, Cognition and Behavior (engelsk) (29 utg.). 9.
- ^ «Autismus: Asperger soll an NS-Verbrechen beteiligt gewesen sein». Die Zeit (tysk). Hamburg. 19. april 2018. ISSN 0044-2070. Besøkt 20. april 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Videre lesning[rediger | rediger kilde]
- Slagstad, Ketil (2019). «Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.18.0932. Besøkt 18. mai 2020.