Hannah Blundell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hannah Blundell
FødtHannah Jayne Blundell[1]
25. mai 1994[2][3]Rediger på Wikidata (29 år)
Eastbourne
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Høyde1,63 meter[4]
PosisjonMidtstopper
Klubbinformasjon
Spiller forManchester United
Draktnr.6
Ungdomsklubb
År Klubber
2001-2003 Polegate Grasshoppers
2003-2005 Brighton & Hove Albion
2005-2006 Chelsea
2006-2010 Charlton Athletic
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2013-2021​ Chelsea 98 (6)
2021-​ Manchester United 43 (1)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2013 England U19 8 (0)
2014 England U20 3 (0)
2014-2017 England U23 15 (1)
2018- England 3 (0)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 21. august 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 21. august 2023.

Hannah Jayne Blundell (født 25. mai 1994) er en profosjonell engelsk fotballspiller som spiller for Manchester United i Women's Super League og på det engelske landslaget.

Klubb[rediger | rediger kilde]

Ungdomskarriere[rediger | rediger kilde]

Blundell vokste opp i Eastbourne, og begynte å spille fotball for det lokale laget Polegate Grasshoppers da hun var syv år gammel. To år senere begynte hun å spille for Brighton & Hove Albions Centre of Excellence. I 2005 gikk hun til Chelsea, og spilte for U12-laget. Hun fikk kun en sesong i Chelsea, for trenerne var bekymret over hvor liten Blundell var. Hun dro til Birmingham for å spille der, men fikk samme beskjed. Men da hun prøvespilte for Charlton Athletic, fikk hun endelig gode nyheter og ble værende i akademiet i fire år.[1]

I 2010 fikk hun sjansen i Chelsea igjen. Hun studerte ved et lokalt universitet, bodde i deres studentboliger og spilte for skolens fotballag mens hun trente med akademiet til Chelsea. Samtidig reiste hun hjem hver helg for å spille med Eastbourne Ladies, som hun vant Sussex County FA Women's Challenge Trophy med i 2012. Da Blundell var 17 år gammel prøvespilte hun for Chelsea sitt reservelag og fikk spille for dem.[1]

Chelsea[rediger | rediger kilde]

Etter tre år i Chelsea, tok Emma Hayes over A-laget til Chelsea og Blundell ble tatt inn i varmen. Klubben skaffet en leilighet, til Blundell og lagkamerat Drew Spence, rett ved treningsanlegget. Hun fikk debuten sin for A-laget 28. mai 2013, da hun ble byttet inn i det 70. minuttet og skåret tre minutter senere da Chelsea tapte 2-1, mot Birmingham. Hun spilte åtte seriekamper i 2013, seks av dem fra start.

Etter en god sesong i 2014, hvor hun startet 12 av Chelsea sine 14 seriekamper ble hun nominert til prisen for PFA Women's Young Player of the Year, men tapte for Leah Williamson. Hun ble nominert på nytt i 2015, etter at Chelsea vant både serien og FA Cupen også kalt the double, men denne gangen vant Beth Mead.[5][6] Blundell ble allikevel kåret til Årets unge spiller av klubben, sammen med Millie Bright.[7] I januar 2017 signerte hun en ny to-års kontrakt, og var fast i startelleveren de neste to sesongene.[8]

Under sesongens første kamp i 2019-20, ble Blundell skadet og måtte holde seg på sidelinjene i elleve uker.[9] I februar 2020 signerte hun en ny to-og-et-halv-års kontrakt ut juni 2022.[10] Da Blundell kom tilbake etter skaden var hun ikke lenger fast i startelleveren og hun startet kun 6 av Chelsea sine 39 kamper.[11]

Manchester United[rediger | rediger kilde]

23. juli 2021 annonserte Manchester United signeringen av Blundell, på en toårskontrakt.[12] Dette var en del av overgangen hvor Lauren James dro til Chelsea.[13]

I hennes andre sesong for klubben ble Blundell stemt frem som sesongens beste spiller av sine egne lagkamerater.[14]

Landslaget[rediger | rediger kilde]

U-landslag[rediger | rediger kilde]

Blundell var med på Englands U19-lag som havnet på andreplass bak Frankrike i U19-EM i 2013. Hun startet en kamp, og ble byttet inn i fire andre kamper. Resultatet kvalifiserte England til U20-VM i 2014. Blundell startet alle tre kampene, da England havnet på tredjeplass i gruppen og røk ut i gruppespillet.

A-lag[rediger | rediger kilde]

I oktober 2015 ble Blundell tatt ut til A-laget under Mark Sampson for Yongchuan International Tournament i 2015, men hun satt på benken i begge kampene.[15][16] Hun satt igjen på benken i en privatlandskamp mot Sverige i januar 2017, og igjen i privatlandskampene mot Italia og Østerriket i forkant av EM i 2017.[17][18][19] Blundell ble ikke tatt ut i det endelige laguttaket for EM i 2017.[20]

Blundell fikk etterhvert sin debut på landslaget under Phil Neville i den siste kampen i SheBelieves Cup i 2018, 8. mars 2018. Hun ble byttet innpå etter 87 minutter, i kampen som endte i et 0-1-tap mot USA.[21] Hun startet sin andre kamp for landslaget, og fikk en målgivende i en 6-0 kamp mot Kazakhstan i VM-kvalikken for VM i 2019.[22] Etter sin tredje kamp mot Østerrike i november 2018, ble hun tatt ut til laget to ganger i 2019. Hun satt på benken i alle kampene.

Karrierestatistikk[rediger | rediger kilde]

Klubb[rediger | rediger kilde]

  • Oppdatert 21. august 2023[23]
Kamper og mål per klubb, sesong og år
Klubb Sesong Liga FA Cup Ligacupen Champions League Totalt
Divisjon Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
Chelsea 2013 WSL 8 1 1 0 0 0 9 1
2014 12 2 2 0 3 0 17 2
2015 12 0 4 0 5 0 3 0 24 0
2016 15 0 4 0 1 0 2 0 22 0
2017 5 1 3 2 8 3
2017-18 13 0 3 0 1 0 8 0 25 0
2018-19 17 21 3 1 3 0 6 2 29 4
2019-20 8 1 2 0 4 0 0 0 14 1
2020-21 8 0 1 0 2 0 2 0 13 0
Totalt 98 6 23 3 19 0 21 2 161 11
Manchester United 2021-22 WSL 21 0 2 0 6 0 29 0
2022-23 22 1 4 1 3 0 29 2
Totalt 43 1 6 1 9 0 0 0 58 2
Totalt i karrieren 141 7 29 4 28 0 21 2 219 13

Landslag[rediger | rediger kilde]

  • Oppdatert 22. august 2023[23]
Landslag, kamper og mål
Land År Kamper Mål
England U19 2013 8 0
England U20 2014 3 0
England U23 2014-17 15 1
England 2018 3 0
Totalt i karrieren 29 1

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Chelsea

Manchester United

England

Individuelle

  • PFA WSL Team of the Year: 2017-18, 2018-19[38]
  • Manchester United Women's Players' Player of the Year: 2022-23[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Association, The Football. «Sussex Born & Bred: Hannah Blundell». www.sussexfa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ FBref, FBref spiller-ID fe9eaddc[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 19071, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  5. ^ «Women's PFA Young Player of the Year: Nominees». 15. april 2015. Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ «PFA Awards 2016 Nominees». 13. april 2016. Besøkt 21. august 2023. 
  7. ^ «Ladies Reaction: awards Rewards». 
  8. ^ «Ladies squad members sign new deals». 
  9. ^ «Chelsea's returning from injury defender Hannah Blundell: When my chance comes, I've got to». Capital Football UK (engelsk). 27. november 2019. Besøkt 21. august 2023. 
  10. ^ «Chelsea's Blundell signs new deal to 2022». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  11. ^ VAVEL.com (8. juni 2022). «Analysis: Is Niamh Charles a long term solution at right-back?». VAVEL (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  12. ^ «United Women sign Hannah Blundell from Chelsea». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  13. ^ «Lauren James agrees deal to leave Manchester United Women and join Chelsea». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  14. ^ a b «Hannah Blundell wins Players' Player of the Season». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  15. ^ «Aluko scores but England women lose». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  16. ^ Association, The Football. «England end Far East adventure with win over Australia». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  17. ^ «England 0-0 Sweden». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  18. ^ Association, The Football. «England 3-0 Austria». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  19. ^ Association, The Football. «England Women 1-1 Italy». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  20. ^ «Meet the Lionesses: who is in England's Euro 2017 squad?». The Telegraph (engelsk). 17. juli 2017. Besøkt 21. august 2023. 
  21. ^ «WNT Wins 2018 SheBelieves Cup with 1-0 Victory vs. England». www.ussoccer.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  22. ^ «England hit six in final qualifying victory». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  23. ^ a b «England - H. Blundell - Profile with news, career statistics and history - Women Soccerway». uk.women.soccerway.com. Besøkt 22. august 2023. 
  24. ^ «FA WSL 2015 Table». football-lineups.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  25. ^ «FA WSL 2017/2018 Table». football-lineups.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  26. ^ «FA WSL 2019/2020 Table». football-lineups.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  27. ^ «FA WSL 2020/2021 Table». football-lineups.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  28. ^ Association, The Football. «Chelsea see off County to win SSE Women's FA Cup Final». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  29. ^ «Arsenal Women 1-3 Chelsea Ladies». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  30. ^ Unwin, Will (29. februar 2020). «Arsenal 1-2 Chelsea: Continental Cup final – as it happened». the Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. august 2023. 
  31. ^ «Bristol City vs. Chelsea - 14 March 2021 - Soccerway». int.soccerway.com. Besøkt 21. august 2023. 
  32. ^ «FA WSL Throwback: Chelsea blossom in 2017 Spring Series». womenscompetitions.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  33. ^ «Watch: Women's Community Shield - Chelsea beat Man City». BBC Sport (engelsk). 28. august 2020. Besøkt 21. august 2023. 
  34. ^ UEFA.com. «Chelsea-Barcelona | UEFA Women's Champions League 2020/21 Final». UEFA.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  35. ^ Association, The Football. «Sam Kerr secures Chelsea third successive Vitality Women's FA Cup win». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  36. ^ «How did each WSL club do this season?». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  37. ^ «European Women's U-18/U-19 Championship». www.rsssf.org. Besøkt 21. august 2023. 
  38. ^ «WSL Team of the year». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]