Hammarbyleden
| Hammarbyleden | |||
|---|---|---|---|
 Boliger langs Hammarbyleden, Norra Hammarbyhamnen | |||
| Land |  Sverige | ||
| Län | Stockholms län | ||
| Lengde | 5,56 km | ||
| Fra | Saltsjön | ||
| Til | Mälaren | ||
| Høydeforskjell | 0,7 m | ||
| Antall sluser | 1 | ||
| Byggeår | 1918-1930 | ||
 Hammarbyleden 59°18′24″N 18°05′43″Ø | |||
Hammarbyleden (Hammarbykanalen) er en skipsled for sjøtrafikk mellom Saltsjön og Mälaren i Stockholm. Den er 5,56 kilometer lang[1] og går fra Liljeholmsviken og Årstaviken i vest, via Hammarby sjö til Danvikskanalen i øst, hvor den munner ut i Saltsjön ved Masthamnen.[2] Langs leden ligger Liljeholmen, Södermalm, Årsta, Norra og Södra Hammarbyhamnen.
Hammarbyleden ble et stort infrastrukturprosjekt i Sør-Stockholm. I prosjektet inngikk tre klaffebruer: Danviksbron (1922), Skansbron (1925) og Liljeholmsbron (1928), høybrua Årstabron over Årsta holmar (1929), samt kanal- og sluseanleggene: Hammarby sluse, Danvikskanalen og Sickla kanal med Sickla sluse (1930-1931). Hammarbyleden ble også en forutsetning for et nytt havneanlegg (Hammarbyhamnen) og et nytt industriområde i Sør-Stockholm.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Stockholms stad hadde hatt spørsmålet om en ny skipsled mellom Mälaren og Saltsjön under utredning i flere år på begynnelsen av 1910-tallet. Årsaken var at Nils Ericsons sluse fra 1850 var blitt alt for liten til å klare å håndtere den voksende sjøfarten. Med Sammanbindningsbanan, som ble åpnet i 1871, krysset også togtrafikken den gamle skipsleden ved Söderström, med besværlige bruåpninger til følge. Samtidig var det også behov for nye industriområder i tilknytning til havnen i Hammarby, og i 1917 ble derfor Hammarby gård kjøpt av Danvikens hospital. Meningen var at større og mer dyptgående fartøy skulle kunne passere via Stockholm til og fra Østersjøen.
Flere forslag hadde blitt lagt fram, men det som til slutt ble godkjent var en kanalled gjennom Hammarby sjö. 25. mai 1914 besluttet Stockholms stad at en ny skipsled via Liljeholmsviken, Årstaviken og Hammarby sjö skulle anlegges. Forutsetninger for beslutningen var dels at fartøy med 5,5 meters dyptgående skulle kunne passere den planlagte Hammarbyleden, dels at Västra stambanan skulle flyttes og føres over en høybru (den senere Årstabron) over Årstaviken ved Årsta holmar. Dessuten ble det forlangt at den nye brua skulle ha en seilingshøyde på 26 meter over vannflaten og være utstyrt med et bevegelig spenn for å tillate enda høyere fartøy å passere.[2]
Byggingen[rediger | rediger kilde]
Anleggsarbeidene på Hammarbyleden begynte i 1918 og ble avsluttet i 1925. Leden ble åpnet i 1930 da Hammarby sluse sto ferdig. De opprinnelige vikene ved Skanstull (Årstaviken) og Danvikstull (Danviken) ble sprengt ut, og Hammarby sjö ble tømt for vann via en provisorisk avløpsrenne ved Saltsjö-Duvnäs og gjennom pumping. Provisoriske dammer ble bygget mot Saltsjön, Sicklasundet og Årstaviken. Sjøsenkningen medførte også at grunnvannet ble senket og en del brønner rundt sjøen ble tørrlagt.[3] Våren 1922 hadde mesteparten av Hammarby sjö blitt tømt for vann.
I løpet av 1925 var alle sjakt- og mudringsarbeider avsluttet og samme år kunne man slippe vannet inn igjen, nå på samme nivå som Saltsjön (4,7 meter lavere enn tidligere). Før Hammarbyleden ble bygget lå Hammarby sjö og Sicklasjön (daværende Långsjön) på samme nivå, men på grunn av sjøsenkningen ble det i 1928 besluttet å anlegge Sickla kanal med Sickla sluse.[4] Den ble åpnet i 1931, men kom ikke til å bli brukt i noen større utstrekning.
For skipsleden gjennom Hammarby sjö og Danvikskanalen samt for anlegget av Hammarbyhamnen ble det tatt ut 497 000 m³ stein, 430 000 m³ jord og 1 600 000 m³ mudder. Til sprengningsarbeidene gikk det med 90 tonn dynamitt og over 100 kilometer lunte. Syv arbeidere omkom under byggingen, hvorav tre gjennom drukning. Hele prosjektet ble utført av Hamnstyrelsens bygningsavdelning.[5]
I forbindelse med kanalens offisielle åpning i 1930 ble en rekke områder rundt Hammarby sjö og kanalen overført fra Nacka til Stockholms stad, så som Danviksklippan, Lugnet og Hammarby gård (den nåværende Södra Hammarbyhamnen). Hammarbyledens anleggskostnader kom på knapt 15 millioner kroner, ikke medregnet kostnadene for nye bruer eller for nye havneanlegg.[6]
Ledens betydning[rediger | rediger kilde]
Hammarbyledens oppgave var også å skape en ny havn, Hammarbyhamnen, med mulighet for et nytt industriområde på Stockholms store jordområder i søndre Södermalm og nordre Hammarby. En av de første industriene var General Motors monteringsfabrikk og Kooperativa förbundets lyspærefabrikk, begge på Södra Hammarbyhamnen.
Hammarbyleden og Hammarbyhamnen kom imidlertid aldri til å få den store betydningen for sjøfart og industri som man hadde håpet på, ettersom bare noen få industrianlegg kom til å utnytte havnen. Dette skyldtes delvis at deler av kanalen var for grunn for havgående fartøy. Idag er stort sett all industri borte, og Norra og Södra Hammarbyhamnen er i stedet bebygget med boliger under fellesnavnet Hammarby sjöstad.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hammarbyleden, beskrivning 25 november 1929, s. 25
- ^ a b Statens Järnvägar (1929). Årstabron. Statens Järnvägar. s. 5.
- ^ Hammarbyleden, beskrivning av den 25 november 1929, s. 27-28
- ^ Hammarbyleden, beskrivning av den 25 november 1929, s. 17
- ^ Hammarbyleden, beskrivning av den 25 november 1929, s. 48
- ^ Hammarbyleden, beskrivning 25 november 1929, s. 49