Hallan Çemi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hallan Çemi er et arkeologisk funnsted og boplass fra omkring 10000 f.Kr, i det sørøstlige Tyrkia. Det ble utgravd som hasteprosjekt i forbindelse med en oppdemming av lokale elver i 1991. Stedet var først før-agrikulturelt, men er samtidig det nest eldste av funnstedene med jordbruk i den fruktbare halvmåne, bare overgått av funnstedet Abu Hureyra i dagens Syria.

Ved Hallan Cemi bodde befolkningen i runde hus av stein, og det er rester av en kommunal (felles) seremoniplass midt i bosettingen, hvor det synes å ha vært gjennomført felles bespisning av husdyr. Oksehoder hang på veggene i visse bygninger i både Hallan Çemi og Jerf el-Ahmar, 300 km fra hverandre.[1]

Funn av mulig temmet gris på dette stedet er det eldste i Midtøsten, og trolig det eldste dokumenterte tilfellet av svinehold i verden. Enkelte forskere betviler riktignok at gris var tememt ved funnstedet, og hevder at også konsumet av svinekjøtt her skrev seg fra ville individer.[2]

Det er den dramatiske fallende gjennomsnittsalderen på de slaktede dyrene som ifølge hovedutgraverne vitner om domestisering – få individer (bare 31%) av gris er her slaktet ved en alder som overstiger 36 måneder. Dessuten var det tre ganger flere hanner enn hunner som ble slaktet – et tegn på at flere hunner ble holdt tilbake i avl. Benrester av sau og geit fra funnstedet vitner om jakt på vilel dyr – hele 66% av individene som er fortært hadde en alder på mer enn 42 måneder.[3]

Bortsett fra svineholdet, var jordbruket ellers primitivt under bosettingen, som faller sammen med den siste halvdelen av kuldeperioden yngre dryas. Ved Hallan Cemi sanket befolkningen ville arter av korn og andre vekster – blant annet pistasje, mandler, plummer og lokale belgfrukter.[4]Funnene skaper tvil om hypotesen om at dyrkingen kom forut for husdyrholdet i den fruktbare halvmåne.

Michael Rosenberg har vært en viktig arkeolog ved utgravingene av Hallan Cemi, og han har gjennom forskningen vist både at ulike arter kunne være først ute i domestiseringen på ulike steder, samt at enkelte samfunn (som Hallan Cemi) bare domestiserte en enkelt art som et supplement til konsum av andre plante- og animalske arter som ble sanket eller jaktet fra vill tilstand.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steven Mithen, After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC, Phoenix, London 2003, side 64. ISBN 0-75381-392-0.
  2. ^ J. Peters (red), «Early animal husbandry in the northern Levant», i Paleorient 25(2), 1999, side 24-47.
  3. ^ Roger Matthews, The Archaeology of Mesopotamia, Routledge 2003, side 83-84.
  4. ^ Steven Mithen, After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC, Phoenix, London 2003, side 49. ISBN 0-75381-392-0.
  5. ^ Michael Rosenberg, «Hallan Çemi», i M. Özdogan og N. Basgelen, Neolithic in Turkey. The Cradle of Civilization. New Discoveries, Arkeoloji ve Sanat, Istanbul 1999, side 31.