Haakon Adelsten Lunde
| Haakon Adelsten Lunde | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. mars 1830 | ||
| Død | 22. sep. 1901 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Haakon Adelsten Lunde (født i Grønlia i Østre Aker 3. mars 1830, død i Kristiania. 22. september 1901) var Norges første xylograf.
I xylografilære hos Hans Peter Hansen
[rediger | rediger kilde]Lunde ble innført i xylografikunsten av dansken Hans Peter Hansen, som oppholdt seg i Christiania i siste halvdel av 1840-årene for å skjære illustrasjoner for Skilling-Magazin. Det tidligste, selvstendige xylografiarbeide Lunde utførte var illustrasjonene til Nicolai Wergelands Rejse fra Havre de Grace til Christiania, indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr, stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader, Rebus og Kjældermænd, ibesynderlighed af Hr. Løjtnant Flink, Selskabets Spøgefugl, udgivet med Illustrationer af Hypokondristen Vollertsen til Adspredelse for melankolske Gemytter i mørke Timer. Christiania 1848.
Redaktør for Illustreret Maanedsblad
[rediger | rediger kilde]Haakon Adelsten Lunde forsøkte seg i 1850-51 som redaktør for Illustreret Maanedsblad, hvorav det utkom i alt 3 hefter, ett nummer i 1850, og to numre i 1851. Han tegnet selv og gjorde seg riktig i flid med illustrasjonene og innholdet. Til forleggeriet mottok han hjelp fra Adam Dzwonkowski (f. 1815), mens Johan Lorentz Fugllie (1818–1882) bidro til å oversette enkelte artikler fra utenlandske hefter. Det var ikke noe stort lesepublikum i Christiania på den tid så foretaket ble for smått og mislyktes.
Xylograf for Henrik Ibsen, Andhrimner og Illustreret Nyhedsblad
[rediger | rediger kilde]Den litt eldre Harald Nissen fikk opplæring av Lunde og sammen skar de Henrik Ibsens illustrasjoner for Manden/Andhrimner (1851), som dikteren redigerte sammen med Paul Botten-Hansen og Aasmund Olavsson Vinje. Lunde var også en av initiativtakerne til det mest prestisjetunge ukebladet/magasinet som utkom i Norge i denne perioden Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), og jobbet for bladet så lenge det eksisterte.
Noen biografiske data
[rediger | rediger kilde]7. oktober 1852 mottok Lunde et utdanningsstipend av staten på 50 spd. for å lære mer om håndverket i Hamburg og Leipzig. Han kom da i lære på verkstedet til Eduard Kretzschmar, som på denne tiden hadde hele 45 xylografer i arbeid.
Haakon Adelsten Lunde ble gift med Karoline E. Lunde (f. 1825) fra Moss. De fikk to sønner, Einar N. Lunde (f. 1853) og Hans E. Lunde (f. 1856). Familien bodde ved folketellingen i 1865 i Bakerengen 1.
Lunde gjør seg for alvor gjeldende i Christianias presse
[rediger | rediger kilde]Til Morgenbladet for 2. november 1854 hadde Lunde laget en helsides illustrasjon av Sebastopol. Ifølge avisens historiker, Det skal være første gang det ble gitt ”stoffillustrasjon” i den norske dagspressen. Avishistoriker Yngve Hauge opplyser i Morgenbladets historie. Bind I 1819-1854. Oslo 1963, s. 261, at Lunde som en passende avslutning på sitt enestående grafiske mesterverk i avisen den påfølgende dag bekjentgjorde sin nye adresse for atelieret:
Lundes xylografiske Værksted er tilflyttet Prokurator Egers Gaard No. 14 paa Hjørnet af Storgaden og Nygaden, hvor alle fremtidige Bestillinger af Træsnit modtages. Arbeidet udføres billigt og smukt og expederes hurtigt.
Uglspeil, Iagttageren og Norsk Folkeblad
[rediger | rediger kilde]I 1859 startet Lunde et nytt illustrert vittighetsblad, som han kalte Uglspeil. Etter bare fem numre hadde bladet ervervet livlig tilslutning av abonnenter, men Lunde manglet tålmodighet og valgte til lesernes overraskelse straks å legge foretaket på hylla. I samme periode, 1856-1861, kjøpte Sophonias Christian Krag (1803–1865) opp mange av Lundes tidligere publiserte snitt for gjengivelse i hans merkelige periodika Iagttageren. Xylografistokkene hadde tidligere vært publisert i Illustreret Maanedsblad og i Illustreret Nyhedsblad. Lunde avla eksamen og ble handelsborger av Christiania 8. desember 1862.
Etter at Nyhedsbladet opphørte fortsatte Lunde hos konkurrenten Norsk Folkeblad (1866–1872) og i Verdens Gang som startet opp som ukeblad i 1868. For Skilling-Magazin arbeidet Lunde flere ganger, først i 1849, og så fra 1861 og videre til omkring 1880.
På ulike adresser i Christiania
[rediger | rediger kilde]I skattematrikkelen for 1857 står Lunde med adresse i Jernbanetorget 3, og 1861 med adresse i Brogt. 12, hvor han enda befinner seg ved Folketellingen 1865 (R 3 L 2408) og i Adresse-Kalender for Norges Handel og Industri for 1865. Lunde er i årene 1862 og 1863 oppført med 300 spd i årlig inntekt. Haakon Adelsten Lunde var selv eier av eneboligen Munkegaden 4 på Bakerengen ved Ekeberg, (som fra 1881 ble omdøpt til Ingesgate 6 – ikke Engensgate!), og verksted hadde han hjemme i huset sitt, som lå som første hus på venstre side sett fra Bakerengveien (nå: Konows gate). Dette var et énetasjes hus, som ble revet tidlig i 1960-årene. Da Lunde var blitt enkemann og pensjonist flyttet han i 1900 ned i Gamlebyen, til første etasje i St. Hallvardsgate 2B. I Folketellingen for Kristiania 1900 står Lunde oppført som ”Forhv. Xylograf”. I St. Hallvardsgate 2B ble Lunde boende de siste to årene av sitt liv. Bygningen ligger på venstre side sett fra Oslogate. Lunde døde 71 år gammel i Kristiania den 22. august 1901. NFS 1981 OSL 87. Folketellingen for Christiania 1865 og Folketellingen for Kristiania 1900.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Edvardsen, Erik Henning u.å.: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum.
- Lunde, Johannes 1927: «Fra Skilling-Magasinet til A-Magasinet. Litt om Norges første magasin og første norske xylograf» (s. 11). A-Magasinet Nr. 5. Torsdag 27. januar 1927.
- Erik Henning Edvardsen: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
- August Mortensen 1907: «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge XLVII» (s. 103-104). Nordisk Trykkeritidende Nr. 10. Oktober 1907.