HMS «Endeavour»
| HMS «Endeavour» | |||
|---|---|---|---|
 HMS «Endeavour» utenfor kysten av Ny-Holland (Samuel Atkins, ca. 1794) | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Surveyfartøy | ||
| Bygget | ved | ||
| Rederi | Royal Navy | ||
| Sjøsatt | juni 1764 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 29,77 meter | ||
| Bredde | 8,89 meter | ||
| Dypgående | 3,4 meter | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
HMS «Endeavour» var et britisk forskningsfartøy tilhørende den britiske marine (Royal Navy) som den britiske oppdageren James Cook brukte på sin første oppdagelsesreise til Australia og New Zealand mellom 1769 og 1771.[1]
HMS «Endeavour» er i realiteten navnet på ni forskjellige skip tilhørende den britiske marine, men det mest berømte av dem alle var det skipet som ble bygd i Whitby for deretter å bli kommandert av kaptein James Cook på hans sjøreise hvor han oppdaget New Zealand og Australia i 1764.[1] Endeavour betyr «streben», «anstrengelse».
Skipet ble sjøsatt som lasteskipet «Earl of Pembroke», men ble kjøpt av marinen i 1768 for en vitenskapelig ekspedisjon til Stillehavet og for utforske havene rundt Terra Australis Incognita, det store kontinentet man trodde fantes i sør. Marinen døpte om skipet først til His Majesty's Bark «the Endeavour», men det ble til HMS «Endeavour». Skipet på 368 tonn la ut fra Plymouth den 26. august 1768,[2] rundet Kapp Horn, og nådde Tahiti i tide for å observere Venuspassasjen for 1769; det vil si når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven. Skipet satte deretter seil for det stort sett ikke kartlagte havet i sør, stoppet ved stillehavsøyene Huahine, Bora Bora, og Raiatea slik at Cook kunne gjøre krav på dem på vegne av Storbritannia. I september 1769 ankret skipet opp utenfor kysten av New Zealand, det første europeiske skipet som nådde øyene siden nederlandske Abel Tasmans skip «Heemskerck» 127 år tidligere.[3]
I april 1770 ble HMS «Endeavour» det første skipet som nådde østkysten av Australia hvor Cook gikk i land på det sted som nå er kjent som Botany Bay. Skipet seilte deretter nordover langs Australias østkyst. Med nød og neppe ble det unngått forlis etter å ha gått på grunn ved Great Barrier Reef, og Cook måtte la kanonene gå over bord for å lette henne. De ble deretter satt på land i sju uker for å gjøre nødvendige reparasjoner på skroget. Det 10. oktober 1770 kom det fram til havnen i Batavia (dagens Jakarta) i Nederlandsk India for ytterligere reparasjoner. Mannskapet måtte sverge på holde tett om de land de hadde vært med på å oppdage. Skipet gjenopptok sjøreisen vestover den 26. desember, rundet Kapp det gode håp den 13. mars 1771 og nådde den engelske havnen Dover den 21. juli etter å ha vært på reise i nær tre år.[1]
HMS «Endeavour» ble i stor grad glemt etter sin senere, berømte reise. Skipet tilbrakte de neste tre årene ved å frakte gods til Falklandsøyene. Det ble omdøpt og solgt til private eiere i 1775, og vendte kun kortvarig tilbake til marintjeneste som troppetransportskip under Den amerikanske uavhengighetskrigen og ble senket i en blokade av bukten Narragansett Bay ved Rhode Island i 1778. Hennes vrak har ikke blitt lokalisert med nøyaktighet, men levninger, inkludert seks av hennes kanoner og et anker, er stilt ut i flere museer verden over.[4] En etterligning av HMS «Endeavour» ble sjøsatt i 1994 og er lagt til kai ved siden av Australias nasjonale maritime museum i havnen i Sydney. Den amerikanske romfergen Endeavour er oppkalt etter det opprinnelige britiske forskningsskipet.[5] «Endeavour» er også avbildet på New Zealands 50-cent mynt.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «HMS Bark Endeavour», Whitby Online
- ^ «HMS endeavour Bark Sailed from Plymouth with James Cook», Intriguing History
- ^ «Abel Tasman, Biography», New Zealand History
- ^ Bilde av det bergete ankeret, Great Scot, nyhetsbrev fra Scotch College, Melbourne, april 2004
- ^ «Endeavour (OV-105)» Arkivert 21. mai 2011 hos Wayback Machine., Orbiter Vehicles
- ^ «History of New Zealand Coinage» Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Reserve Bank of New Zealand
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Beaglehole, J.C., red. (1968): The Journals of Captain James Cook on His Voyages of Discovery, vol. I: The Voyage of the Endeavour 1768–1771. Cambridge University Press. OCLC 223185477.
- Blainey, Geoffrey (2008): Sea of Dangers: Captain Cook and his rivals. Penguin Group (Australia). ISBN 978-0-670-07223-1.
- Davis, J.; Edson, Merritt (1985): The Seaman's Speculum, Or Compleat School-master. Nautical Research Guild. ISBN 0-9603456-1-2.
- osty, Kieran; Hundley, Paul (juni 2003): «Preliminary Report on the Australian National Maritime Museum's participation in the Rhode Island Marine Archaeology Project's search for HMB Endeavour» (PDF). Australian National Maritime Museum.
- Hough, Richard (1995): Captain James Cook. Hodder and Stoughton. ISBN 978-0-340-82556-3.
- Macgregor, Tom; O'Brian, Patrick (Oktober 2003): The Making of Master and Commander: The Far Side of the World. Harper Collins. ISBN 0-00-715771-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) HM Bark Endeavour (ship, 1764) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(en) The Endeavour Journal of Sir Joseph Banks – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- (en) Captain Cook's Journal During the First Voyage Round the World, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- Captain Cook's Journal during his first voyage round the world made in H.M. Bark Endeavour 1768–71 Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine., ebok fra biblioteket ved Universitetet i Adelaide