Hønsegras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hønsegras
hønsegras (Persicaria maculósa)
hønsegras (Persicaria maculósa)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Persicaria maculósa
S.F.Gray, 1754
Norsk(e) navn: hønsegress,
hønsegras
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Rekke: Dekkfrøete blomsterplanter
Klasse: Tofrøbladete blomsterplanter
Orden: Nellikordenen
Familie: Slireknefamilien
Slekt: Hønsegrasslekta
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Hønsegras eller hønsegress (Persicaria maculosa synonymt med Polygonum persicaria L.) er en art i hønsegrasslekta og er dermed i slireknefamilien. Den er ganske vanlig, da særlig på næringsrik fuktig jord. Den opptrer ofte som ugras, særlig på udrenert jord eller jord som har vært veldig våt. Har en mye av denne og de andre i slekta på et område i en åker, så er det et godt tegn på og begynne med grøfting.

Utseende og kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Hønsegras er normalt 20–60 cm høy[3] og den er ettårig[3]. Stilken er uten hår (snau) eller har spredt behåring[3] og stilken peker ofte oppover (opprett)[3]. Bladene er snaue på oversiden og en ser ofte en mørk flekk på dem[3]. Undersiden av bladene har ikke kjertler[3]. Stilken er oppdelt i ledd, og ved hvert ledd er det en slire med en rød ring nederst, og hår som ligger tett inntil sliren[3]. På slirekanten så stikker det ut hår, som er omtrent 1 mm lange[3]. Blimsterstilken er snau, altså den har ikke kjertelhår. Noe som er et viktig skilletegn med arten kjertelhønsegras[3]. Blomstene sitter på stort sett tette lubbene aks, og er bortimot hvite til blekt røde[3]. Frukten er en nøtt, som har en trekantet– eller linseform med svart farge og en lengde på 2,5–2,8 mm[3]. De diploide kromosomtallet er på 40 og 44[3]. Det er også uvisst om det er funnet planter med et kromosomtall på 22[3].

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hønsegras er vanlig over det meste av Europa, men er sjelden i Nord-Norge og nordlige Russland[4]. Den er også vanlig i USA, sørlige Canada og nordlige Mexico[4]. I Asia er den vanlig i Japan, Sør-Korea, Nord-Korea og relativt vanlig i Pakistan og Afganistan[4]. I Oseana er den i søndre deler av Australia og vanlig på New Zealand[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The IUCN Red List of Threatened Species 2013». IUCNs rødliste. Besøkt 14. juni 2020. 
  2. ^ «Rødlistesiden for hønsegras». Artsdatabanken. Besøkt 14. juni 2020. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (Nynorsk) (7 utg.). Otta: Det norske samlaget. s. 205–207. ISBN 82-521-6029-8. 
  4. ^ a b c d «Persicaria maculosa Gray, GBIF (Global Biodiversity Information Facility)». GBIF (Global Biodiversity Information Facility)]. Besøkt 14. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]