Høgkorsveien
| Høgkorsveien | |||
|---|---|---|---|
| Strekning | |||
| Data | |||
Høgkorsveien eller Kjølvegen er en gammel ferdelsvei over «Femmilsskogen» mellom Hadeland og Toten. Veien utgjør idag en del av Pilegrimsleden.
Navnet «Høgkorsveien» stammer fra den 757 m. høye skogledde åsen Høgkorset, som er det høyeste punktet i åsene mellom Hadeland og Toten. Et eldre navn er «Kjølvegen», av «kjøl», et skogsområde mellom to bygder. Sverres saga forteller at kong Sverre lot skipene sine hale over land fra Randsfjorden til Mjøsa, hvilket har gitt opphav til den feilaktige tolkning at navnet skulle ha noe med skipenes kjøler å gjøre. På Toten-siden kalles veien gjerne «Totens kjølveg». Veien ble forøvrig beskrevet av biskop Jens Nilssøn på hans visitasreise i 1594.
Veien begynner (eller ender) ved Augedals bro i Gran på Hadeland, dagens Brandbu, og passerer gårdene Bjørke og Teslo i det åpne Hadelandslandskapet. Inne i skogen går den forbi plassene Lauvstua og Blokkhus. Lenger inne på skogen fant Jens Nilsson i 1594 flere kors oppstilt langs veien, og dette skal ha gitt navn til «Høgkorset». Korsene skal ha stått der til innpå 1800-tallet, og de er i dag erstattet av tre nye kors.[1]
Like sør for veiens høyeste punkt ligger Høgkorsplassen, som var skysstasjon.
Fra Høgkorsplassen går veien nedover over grensen til Vestre Toten kommune til Einavoll ved enden av Einavatnet. Den fortsetter så langs østsiden av Einavatnet til det gamle skysskiftet Teiterud. Den siste del av veien kalles Totens kjølveg, og fører forbi skysstasjonen Heggenes, berømt for Bjørnsons besøk. Akkurat dette stykket kalles ofte Heggenes-kjølvegen. Den fører over grensen til Østre Toten kommune, og fortsatte ned forbi Bråstad bro mot Østre Toten kirke.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Granavollen - Høgkorset». Pilegrimssenter Granavollen. Besøkt 3. august 2018.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- H. O. Christophersen: Eventyr i dagslys, 1962.