Olavsklosteret i Tønsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olavsklosteret i Tønsberg
LandNorge
Kart
Kart
Olavsklosteret i Tønsberg
59°15′59″N 10°24′36″Ø

Olavsklosteret i Tønsberg var et kloster som ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet i Tønsberg. Det var viet til St. Olav (Olav den hellige) og tilhørte premonstratenserne, opprinnelig en fransk klosterorden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Olavsklosteret i Tønsberg ble grunnlagt i 1191 eller kort tid før. Klosteret hørte til byens mektigste institusjoner i middelalderen. I 1532, fire år før reformasjonen ble innført, ble klosteret kongens eie, og kong Frederik I av Danmark og Norge ga det til den dansk-norske adelsmannen Erik Ugerup (1500–1571). En bybrann ødela klosterets bygninger i 1536. Klosterets store jordegods ble senere kjernen i den adelige eiendommen Jarlsberg Hovedgård.

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Olavsklosterets kirke, som omtales som Olavskirken, var svært spesiell. Det var en rundkirke, den eneste i Norge, og den største i Norden. Det er antydet en mulig forbindelse mellom kirkens form og Olavskulten, som var opptatt av helgenens skrin i oktogonen i Nidarosdomen. Denne kirken er første gang omtalt i 1207, da baglerkongen Erling Steinvegg ble gravlagt der.[1]

Kirkeskipet målte ca. 23 meter i diameter. Kirken ble avsluttet mot øst med enda et rundt rom. Kirken hadde portaler mot nord, vest og sør.

Kirkeruinen er undersøkt ved arkeologiske utgravninger i 1877, 1929, 1963–67 og 1969–71.

Ruiner av klosterbygningene kan man se i kjelleren i Tønsberg bibliotek, som er bygget på tomten der klosteret stod. Ruinen etter den tilhørende kirken, Nordens største rundkirke sees på den andre siden av gaten, med adresse Storgaten 17 og 19.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Baglersagaene (Håkon, Guttorms og Inges saga), kap. 26

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Håkons, Guttorms og Inges saga, oversatt av Alexander Bugge. Kristiania 1914
  • Lunde, O., 1971: Premonstratenserklosteret i Tønsberg St. Olavs kirke – Nordens største rundkirke. I: Vestfold-Minne, s. 68-85
  • Johnsen, Oscar Albert: 1929-1934: Tønsbergs historie, s. 206-232. Oslo

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]