Gustavo Camerini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustavo Camerini
Født1. september 1907
Alexandria
Død26. september 2001 (94 år)
Varese
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Italia (19462001), Kongedømmet Italia (19071946)
Utmerkelse Krigskorset, medlem av Frigjøringsordenen
VåpenartArmée de terre
Deltok iandre verdenskrig

Gustavo Camerini (født 1. september 1907 i Alexandria i Egypt, død 26. september 2001 i Varese i Italia) var en italiensk offiser og advokat. Han kjempet i De frie franske styrker under andre verdenskrig. Camerini utmerket seg i slaget om Narvik og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Camerini kom fra en jødisk familie.[1] Han var født i Alexandria, der faren drev bankvirksomhet.[2]

Camerini utdannet seg til jurist og arbeidet som advokat.[2]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved krigsutbruddet i september 1939 var han i Paris. Han meldte han seg til tjeneste på fransk side og ble rekruttert til Fremmedlegionen.[2] Han ble i mai 1940 sendt til Norge med det fransk-polske ekspedisjonskorps, der hans avdeling ble satt inn i slaget om Narvik. Han gjorde seg bemerket med vellykket ledelse av sin avdeling og ble i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset som belønning for sin innsats.[3]

Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge 8. juni 1940 kom Camerini til Storbritannia, der han sluttet seg til De frie franske styrker.[2] I september 1940 deltok han i styrkenes ekspedisjon til Dakar i Fransk Vestafrika. I 1941 ble han sendt til Eritrea, der han kjempet mot italienske styrker og deltok i erobringen av Massawa. Senere samme år tjenestegjorde han i Syria og deretter i Libya. I mai 1942 utmerket han seg igjen ved Bir Hakeim. Under Det andre slaget om El Alamein var han liaisonoffiser under general Kœnig. Camerini deltok i strid i Tunisia og kom i 1944 til Italia under kampene der. Fra juli 1944 var han stasjonert ved Frankrikes ambassade i Roma. Camerini ble demobilisert i oktober 1945.[2]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter verdenskrigen arbeidet Camerini som advokat i Milano.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det norske Krigskorset ble han også tildelt St. Olavs Orden. Camerini ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var kommandør av Æreslegionen og storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden, ble tildelt Croix de Guerre, Kolonimedaljen med spenner for Eritrea, Libya og Bir Hakeim, Medaljen for skadede og Minnemedaljen for Levanten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lucien Steinberg: Jews against Hitler. The seminal work on the Jewish Resistance, London/New York: Gordon & Cremonesi, 1974, s. 59.
  2. ^ a b c d e f g Biografi, fra den franske Frigjøringsordenens nettsted.
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 45.