Gunnel Vallquist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnel Vallquist
Født19. juni 1918
S:t Matteus församling
Død11. januar 2016 (97 år)
Bromma sokn i Stockholm
Ektefelle Folke Diurlin
Mor Lily Vallquist
Søsken Anne-Marie Edéus
Utdannet ved Uppsala universitet
Beskjeftigelse Språkforsker, oversetter, journalist, litteraturkritiker, skribent
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien (1982–), Samfunnet De Nio
Utmerkelser Litteris et Artibus (2005), Stiftelsen Natur & Kulturs oversetterpris (1985), professors tittel

Gunnel Vallquist (født 19. juni 1918 i Stockholm, død 11. januar 2016[1]) var en svensk forfatter og kritiker. Hun var medlem av Svenska Akademien fra 1982. Som katolikk skrev Vallquist framfor alt essays om religiøse og kirkelige emner. Hennes største arbeide var en svensk oversettelse av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid (À la recherche du temps perdu), som utkom 1965–1982.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vallquist var datter av oberstløytnant Gunnar Vallquist og oversetteren Lily Vallquist, født Söderberg. Hun giftet seg atten år gammel i 1936 med yrkesoffiseren Folke Diurlin;[2] de ble skilt i 1939, og Vallquist inngikk aldri noe nytt ekteskap.[3]

Etter studier i romanske språk, litteraturhistorie og nordiske språk ved Uppsala universitet ble hun fil.mag. i 1946.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Etter studiena flyttet hun til Frankrike og kom der i kontakt med den svenske forfatteren Sven Stolpe. Vallquist hadde ved denne tid konvertert til katolisismen, og fra årene som student hadde hun skrevet for katolske tidsskrifter. Fra Frankrike fortsatte hun sitt arbeide som kulturskribent og essayist ved blant annet Bonniers Litterära Magasin, Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet fra 1952.

Sitt magnum opus, oversettelsen av Marcel Prousts 'À la recherche du temps perdu (i hennes svensk: På spaning efter den tid som flytt), begynte hun på i år 1950. Som kulturskribent kom Vallquist til å introdusere en del fransk litteratur til Sverige. Hun hadde en særskily personlig kjærlighet til fransk spiritualitet og litteratur, og gjorde det katolska Frankrike mer kjent i Sverige.

Under ett par år på 1950-tallet var Vallquist dessuten bosatt i Roma. Hun påbegynte der en biografi over den kristeligdemokratiske politikeren Giorgio La Pira, en florentinsk ledende skikkelse under den katolske etterkrigstiden.

Vallquists første bok, Något att leva för (1956), var en essaysamling. Selv hennes øvrige utgitte bøker har bestått av sakprosa, men med tiden med tiltagende skjønnlitterære anstrøk.

I sin Dagbok från Rom (fire band, 1964–1966) rapporterte hun fra Det annet Vatikankonsil, den katolske kirkes skjellsettende kirkemøte. Sentrale kirkopolitiske og aktuelle teologiske spørsmål har vært hjembvendende emner for Vallquists forfatterskap.

I 1976 ble Vallquist æresdoktor i teologi ved Universitetet i Lund. I 1981 gav den svenske regjeringen henne ærestittel som professor. Vallquist ble innvalgt i Svenska Akademien 1. april 1982 og hadde sin tiltredelse 20. desember samme år. Hun etterfulgte forfatteren Anders Österling på stol nr 13.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Något att leva för, 1956
  • Giorgio La Pira: borgmästare och profet, 1957
  • Ett bländande mörker, 1958
  • Till dess dagen gryr: anteckningar 1950-1958, 1959
  • Vägar till Gud, 1960
  • Den oförstådda kärleken, 1961
  • Helgonens svar, 1963
  • Dagbok från Rom, 1964-66 (4 delar)
  • Kyrkor i uppbrott, 1968
  • Följeslagare: [essayer], 1975
  • Morgon och afton, 1976
  • Sökare och siare: essayer, 1982
  • Steg på vägen, 1983
  • Helena Nyblom, 1987
  • Katolska läroår: Uppsala-Paris-Rom, 1995
  • Vad väntar vi egentligen på?: Texter om kristen enhet 1968-2002, 2002
  • Texter i urval, 2008

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Akademiledamoten Gunnel Vallquist har avlidit hos svenskaakademien.se, 11. januar 2016
  2. ^ Stockholms stadsarkiv, Engelbrekts kyrkoarkiv, volym E I:31 (lysningsbok 1936), nr 343
  3. ^ Sveriges befolkning 1990


Forgjenger:
 Anders Österling 
Svenska Akademien,
Stol nr 13

(1982-–2016)
Etterfølger:
 Ingen (pr januar 2016)