Gunnar Klausen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Klausen
Født1. august 1918[1]Rediger på Wikidata
SarpsborgRediger på Wikidata
Død28. august 1999Rediger på Wikidata (81 år)
DrammenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser KrigskorsetRediger på Wikidata
Ubåtjageren KNM «Hitra» i Scalloway havn på Shetland, 20. juni 2003

Gunnar Klausen (født 1. august 1918 i Sarpsborg, død 28. august 1999 i Drammen) var en norsk motstandsmann som var med i Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

Under okkupasjonen kom Klausen med i motstandsarbeid i Østfold. I juni 1941 tok han seg til Sverige og året etter kom han over til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Etter å ha vært innom Kompani Linge, ble han i 1943 med i den norske marinens spesialavdeling, populært kalt Shetlandsgjengen.[2]

Klausen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943-44 og 1944-45 gjennomførte Klausen 40 turer med «Hitra».[3] Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge.

I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet dekksmann Klausen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende[sic] innsats under utførelsen av særoppdrag».[3] Klausen ble i 1995 hedret med statuett av Sjømilitære Samfund.[4]

I filmen Shetlandsgjengen (1954) spilte Klausen seg selv.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Drammens Tidende, side(r) 5, utgitt 1. august 1998
  2. ^ Roset, Ivar: Sarpsborg 1939–1945. Okkupasjonstiden, Sarpsborg: Sarpsborg kommune, 1990, s. 332f.
  3. ^ a b Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 155–156.
  4. ^ Sivertsen, Svein Carl: Sjømilitære samfunds 160 årige historie. Glimt fra perioden 1835-1996, Hundvåg: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1996, s. 134–135.
  5. ^ «Shetlandsgjengen», Aftenposten, morgenutgaven 29. januar 1972, s. 8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]