Gulbrand Eriksen Mørstad
| Gulbrand Eriksen Mørstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1829 Øystre Slidre | ||
| Død | 1888 Chicago | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gulbrand Eriksen Mørstad (født 1829 i Øystre Slidre i Valdres, død 1888 i Chicago) var en av de to straffangene som hugget ut løvene på Løvebakken. Mørstad satt da på Akershus festning dømt til døden for mord. Han var òg kjent som Gulbrand i Lia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Gulbrand Mørstad vokste opp under vanskelige forhold med mange søsken og en far som var kriminell. Han ble beskrevet som en «tjukkvoksen kar, ikke særlig høy, med brunt hår og blå øyne. I tillegg hadde han en stor svart vorte på venstre øyebryn».
I 1856 flyttet Gulbrand Mørstad med kone og barn til Vestlandet, først til Sogn og deretter til Bergen. Her ble han kjent med Knut Olson Offerdalen og sammen fant de to på at de skal lage falske penger. Samme år som han kom til Bergen satte de to kameratene planen ut i livet. Håndverket til de to falskmynterne var imidlertid ikke av det beste, og snart ryktes det over hele byen om falske mark- og skillingsstykker. Så prøvde Knut Offerdalen å presse Mørstad for penger for at han ikke skulle røpe for politiet at det var Mørstad som lagde støpeformene til de falske myntene. Det endte med at Knut ble drept, med 13 knivstikk, for deretter å få hodet avskåret. Gulbrand Mørstad ble dømt til døden for mord og anbragt på Akershus festning.
På Akershus ble Mørstad sammen med en annen straffange som het Sivert, de gikk forresten under betegnelsen slaver, rekruttert av billedhuggeren Christopher Borch som skulle utføre de kjente granittskulpturene av løvene på Løvebakken.[1] Borch hadde noen av fangene på Akershus som sine elever, og de drev med modellering i tre og stein. Stortingsløvene ble hugget i løpet av tre måneder av to massive blokker nordmarkitt i 1865, året før den nye Stortingsbygningen ble åpnet. En av løvene ble i 2014 gjengitt på et norsk frimerke, i anledning 200-årsjubileet for Grunnloven.[2]
Gulbrand Mørstad ble benådet av Regjeringen i 1873 «for fortjenester mot Norges nasjonalforsamling» etter først å ha fått avslag tre ganger. Han bodde senere på Grünerløkka, i Thorvald Meyers gate 73. Hans første kone Ingeborg døde og han giftet seg på ny. Han utvandret med familien til Amerika i 1881[3] og ble rydningsmann på prærien.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Yngvar Ustvedt (1999). Slavene på Akershus. Oslo: Cappelens Forlag.
- ^ «Frimerkekunst til Grunnlovs-feiringen» Frimerkeposten; nr 3/2014[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. februar 2014. Besøkt 26. januar 2014.