Giuseppe Guarneri
| Giuseppe Guarneri | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. aug. 1698 Cremona | ||
| Død | 17. okt. 1744 (46 år) Cremona | ||
| Beskjeftigelse | Gitarmaker, musikkinstrumentmaker | ||
| Far | Giuseppe Giovanni Battista Guarnieri | ||
Bartolomeo Giuseppe Guarneri (1698–1744) var en italiensk fiolinbygger.
Instrumentene hans bærer preg av en helt egen individuell stil og han regnes som den eneste som har laget fioliner som kan måle seg med Antonio Stradivaris.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Giuseppe Guarneri stammet fra en tradisjonsrik cremonesisk fiolinbyggerfamilie: bestefaren Andrea (ca.1623/26-1698) gikk i lære hos Nicola Amati, faren Giuseppe Giovanni (1666-ca.1739/40), som senere fikk tilnavnet filius Andreae, fortsatte arbeidet. Også onkelen Pietro Giovanni (Pietro I, 1655-1720), som overveiende arbeidet i Mantova, og broren Pietro (Pietro II, 1695-ca.1762/63), som hovedsakelig var aktiv i Venezia, var berømte fiolinbyggere.
Kvalitetsmessig overgikk Giuseppes fioliner dem alle.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Giuseppe Guarneri gikk først i lære og arbeidet hos sin far. I 1722 giftet han seg med Catarina Rota som hadde røtter i Wien, kanskje var hun datter av en representant for de østerrikske besetningstroppene i Cremona. Fra 1722 til 1728 vet man ikke sikkert hva han gjorde, men der navnet hans dukker opp i dokumenter er det overveiende som eier av et cremonesisk vertshus. Rundt 1730 overtok han sin syke fars verksted, og den første IHS-fiolinseddelen er datert 1731.
Guarneris kone arbeidet i et visst omfang i verkstedet. Hun avviklet virksomheten etter hans død.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]Mellom 150 og 200 fioliner er bevart etter Giuseppe Guarneri del Gesù. Fra omtrent 1720 ble det produsert et lite antall fioliner på farens verksted som spesielt utmerker seg med et større volum enn de verkstedet produserte tidligere.
Guarneris selvstendige hovedarbeider begynner å komme rundt 1730. Fra ca. 1734/35 begynner hans produktive midtperiode Instrumenter fra 1739/40 regnes å tilhøre hans seine periode.
Guarneris fioliner kjennetegnes av en forholdsvis liten størrelse (korpus er fra 35,0 til 35,5 cm lang), liten hvelving på bunn og topp, lange f-formede tonehull og praktfullt lakkeringarbeid. Instrumentene er nokså ulike, men alltid geniale og jo senere, desto mer individuelle. Niccolò Paganini spilte en av hans mest klangfulle fioliner (fra 1743) og kalte den selv for Il Cannone. Paganini skjenket den til sin hjemby Genova, der den er utstilt i Sala Paganiniana.
Fiolinene Guarneri skapte hører til de dyreste og mest etterspurte fiolinene i verden. Man kjenner ikke til noen bratsjer fra hans hånd, men han tilskrives en cello fra 1731 som han antas å ha fullført for sin syke far.
Guarneri signerte sine instrumenter med Joseph Guarnerius og føyde til et kors og bokstavene IHS (kanskje: In Hoc Signo eller Iesus Hominum Salvator) og derfor ble han senere kalt Guarneri del Gesù.
Samlinger
[rediger | rediger kilde]Følgende offentlige samlinger har fioliner av Guarneri:
- Comune di Cremona, Italia: Lo Stauffer 1734
- Kunsthistorisches Museum Wien, Österreich: Ebersholt 1739
- Comune di Genova, Italia (s.o.): Il Cannone 1743
- Chi-Mei Cultural Foundation & Chi-Mei Museum, Tainan County, Taiwan: Lafont-Siskovsky 1733, Ole Bull 1744
- Tsjekkiske Nasjonalmuseum, Praha: Hoffmann, Harrington ca. 1744
- Bergen Museum: På Lysøen utenfor Bergen står det utstilt en Guarneri fra 1734 som har tilhørt Ole Bull.[1]
Referanser og fotnoter
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- William Henry Hill, Arthur F. Hill und Alfred Ebsworth Hill: The Violin-Makers of the Guarneri Family. London 1931
- Charles Beare: Artikel i The New Grove Dictionary of Musical Instruments and Instrument Makers, Vol. I – III, utgitt av Stanley Sadie. London 1984
- Willibald Leo von Lütgendorff-Leinburg: Die Geigen- und Lautenmacher vom Mittelalter bis zur Gegenwart, Ergänzungsband von Thomas Drescher. Tutzing 1990
- Peter Biddulph (utgiver): The Violin Masterpieces of Guarneri del Gesu, An Exhibition at the Metropolitan Museum of Art. London 1994
- Comune di Cremona (Berater Charles Beare, Bruce Carlson, Andrea Mosconi): Joseph Guarnerius "del Gesu". Cremona 1995
- Ente Triennale Internazionale degli Strumenti ad Arco, Consorzio Liutai & Archettai "A.Stradivari" Cremona, Associazione Liutaria Italiana: I Centenari dei Guarneri. Cremona 1998
- Carlo Chiesa, John Dilworth, Roger Graham Hargrave, Stewart Pollens, Duane Rosengard und Eric Wen: Giuseppe Guarneri del Gesù, Vol. I – II, hrsg. von Peter Biddulph. London 1998
- John Dilworth: IHS sacred and profane. I theStrad, January 2006 pp.38 – 44
- Fondazione Antonio Stradivari Cremona – La Triennale, Consorzio Liutai Antonio Stradivari Cremona (Hrsg.): Cremona 1730-1750, nell'Olimpo della liuteria. Cremona 2008