Gralsfortellingen (Chrétien de Troyes)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gralsfortellingen, eller Romanen om Perceval
Le Conte du Graal (Perceval)
Forfatter/e Chrétien de Troyes
Sjanger Roman; Dannelse
Utgitt 118090
Forlag Aschehoug forlag
Oversetter Helge Nordahl (1991)
Sider 269
ISBN 82-03-16652-0

Gralsfortellingen, eller Romanen om Perceval (fransk Le Conte du Graal (Perceval)) er en uferdig roman av Chrétien de Troyes som ble skrevet mellom 1180 og 1190. Romanen var en oppdrag etter greve Philippe av Flandern og er den første litterære verket som forente kong Arthur-legendene med legendene om den hellige gral. «Gralsfortellingen» regnes som den første moderne roman, selv om den minner mer som et epos.

Om Gralsfortellingen[rediger | rediger kilde]

Navnet på romanen[rediger | rediger kilde]

Chrétien de Troyes kalt sin roman opprinnelig bare for Gralsfortellingen (Le Conte du Graal), men senere ble romanen mer og mer kalt for Romanen om Perceval (siden han har en sentral del av historien) med undertittel Gralsfortellingen utenfor Frankrike (senere tok dette over også i Frankrike). Den norske oversettelsen av romanen har derfor tatt det opprinnelige navnet som hovedtittel med Romanen om Perceval som undertittel.

Den første kjente litterære verket om den hellige gral[rediger | rediger kilde]

Gralsfortellingen er den første litterære verket innenfor litteraturen som nevner om den hellige gral. Verket er også den første som nevner om gralen i det hele tatt og kobler dette sammen med legendene om kong Arthur. Derfor tyder det på at dette ble rett og slett oppdiktet på bestilling av grev Philippe av Flandern. Ifølge Gralsfortellingen, er den hellige gral en skål laget av rent gull og vakre edelsteiner som ble fraktet til Storbritannia av Josef av Arimatea (som brukte den for å oppbevare dråper av Jesu blod) og plassert på slottet til «Fiskekongen» (som er gralens vokter).

Roman eller epos?[rediger | rediger kilde]

Gralsfortellingen har blitt betegnet som den første moderne romanen i litteraturen. Men romanen har mer til felles med et epos som «Odysseen» og «Den guddommelige komedie» enn en roman. F.eks. er romanen skrevet i verselinjeform og består av 9234 parvise rimede octosyllabiske verselinjer. Til tross for dette, er Gralsfortellingen regnet som en roman, ettersom den var skrevet for å leses/resiteres – ikke for å synges. Annen litteratur skrevet på "talepråket" (dvs andre språk enn latin) var skrevet for å synges, fremføres av trubadurer etc.

Handling[rediger | rediger kilde]

Gralsfortellingen er en todelt roman og handler om to av ridderne, Perceval og Gauvain, til kong Arthurs hoff. Den uferdige romanen handler mest om ridderen Perceval, der man møter han først som en uvis ungdom som ikke hadde lært noe i sin barndom og ungdom. Så en dag kommer en ridder fra kong Arthurs hoff til det stedet han bor og Perceval bestemmer seg til å bli ridder som sin far mot hans mor vilje. Dagen han forlater henne for å dra til kong Arthur for å få ridderslaget, faller moren hans død om retter etter at han er ut av synet. Resten av historien følger man Perceval på sin dannelsesreise der han har lærer som kong Arthur, ridder Gornemant og jomfruen Blanchefleur. Perceval er dessuten han som ser den hellige gral og Longinus lanse (som ble brukt for å stikke Jesus på korset) først. Den del om man møter ridder Gauvain (Gauvain-romanen), følger man han på sin reise der han ender opp som en beskytter av en slott med kvinner.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Gralsfortellingen er først og fremst en didaktisk roman. Her formidler Troyes hva slags egenskaper en som skal bli ridder bør og må ha. Gjennom de tre sentrale lærerne i romanen, lærer Perceval høviskhetens kunst av kong Arthur, våpenkunsten av ridder Gornemant og kjærlighetskunst av jomfruen Blanchefleur. Gjennom jakten på gralen, lærer en ridder det religiøse elementet han trenger.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen første gang gitt ut i 1991Aschehoug forlag oversatt av Helge Nordahl og er en av bøkene i serien Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Romanen skal visst nok også ha vært en av bøkene fra fransk middelalderlitteratur som ble oversatt i høymiddelalderen.

Tekster som det antas er påvirket av Gralsfortellingen[rediger | rediger kilde]

Gralsfortellingen har inspirert tekster i flere retninger, for det første var Chretiens tekster formgivende for Arthur-litteraturen og annen høvisk litteratur. For det andre er gralen en rendyrket, hellig dyrgrip – eller med Hitchcocks ord: en MacGuffin (jf. :en) – en verdifull gjenstand som kan danne grunnlag for et leteoppdrag som bærer handlingen i en roman eller film. I denne forstand har både bokbransjen og Hollywood mye å takke Chretien for.

Film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Troyes, Chrétien de. 1090. Gralsfortellingen. Norsk utgave Helge Nordahl. 1. utg. 1991. Aschehoug, Oslo.

- Forordet til romanen «Gralsfortellingen», skrevet av professoren og oversetteren Helge Nordahl.