Didaktikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Didaktikk («undervisningslære») er undervisningsmetoder for å formidle informasjon til elever. Bildet viser lesestund i en «moroleir» for barn i Indonesia i 2023.
Anatomisk modell som pedagogisk verktøy presentert på en «læringsfestival» i Laos 2012.

Ordet didaktikk kommer fra to greske ord, didaskein, som betyr å lære, undervise eller klargjøre, bevise og didakti’ké techné, som betyr undervisningskunst. Ordet blir derfor gjerne oversatt med undervisningslære.

Didaktikken befatter seg med tre grunnspørsmål: Undervisningens hva, hvordan og hvorfor. I pedagogikken finner man en snever og en vid forståelse av didaktikkens innhold. Enkelte avgrenser didaktikk til å bare omfatte undervisningens hva og hvorfor, dvs. en drøfting av undervisningens mål, innhold og begrunnelser, mens hvordan man skal undervise reserveres for metodikken, slik at didaktikk og undervisningsmetodikk blir sideordnede begreper.[trenger referanse] I vid betydning inkluderer didaktikken ikke bare undervisningens mål, innhold og begrunnelser, mens også den praktiske tilretteleggelse og vurdering av undervisningen.[trenger referanse] Her blir med andre ord undervisningsmetodikken og evalueringen av undervisningen og læringen en del av didaktikken. Denne siste forståelsen er nok den mest vanlige i dag.[trenger referanse]

Enkelte opererer med en teoretisk orientert didaktikkforståelse. En kan finne didaktikk definert som teori om undervisning og teori som anvisning for undervisning, mens andre fokuserer mer på praksissiden og definerer didaktikk som praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og analyse av undervisning og læring.[trenger referanse]

En kan skjelne mellom en analytisk didaktikk og en normativ didaktikk. I den analytiske didaktikken legges det vekt på å forstå det som skjer i undervisningen. I den normative didaktikken er man opptatt av å drøfte idealene for opplæringen og foreskrive prinsipper for valg av innhold og framgangsmåter i undervisningen.

En kan også skjelne mellom allmenn didaktikk og spesiell didaktikk. Allmenn didaktikk omfatter problemer som gjelder undervisning generelt, mens den spesielle didaktikken konsentrerer seg om problemer knyttet til undervisning i bestemte fag (i historie, matematikk osv, også kalt fagdidaktikk, yrkesdidaktikk) eller undervisning rettet mot bestemte aldersgrupper (førskoledidaktikk, voksenpedagogikk).

I faglitteraturen kan en finne at enkelte inkluderer i didaktikken en drøfting av de spørsmål som i særlig grad er knyttet til oppdragelsen, mens andre skiller ut oppdragelsesteori som et eget fagfelt som krever en egen framstilling.[trenger referanse]

En modell for didaktisk analyse som er mye brukt i Norge de siste tiårene er den såkalte didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndal og Lieberg, 1978).

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørndal og Lieberg: Nye veier i didaktikken? : en innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug 1978.
  • Imsen, Gunn: Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget 2005.
  • Imsen, Gunn: Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 1997. Tano Aschehoug