Glenn-Peter Sætre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glenn-Peter Sætre
Født1965[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseBiolog, evolusjonsbiolog, universitetslærer, gitarist, sanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
FagfeltEvolusjonsbiologi, evolusjonsgenetikk

Glenn-Peter Sætre (født 30. november 1965) er en norsk biolog. Siden 2003 har han vært professor i evolusjonsbiologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har særlig forsket på artsdannelse og hybridisering og hovedsakelig med fugler som modellorganisme.

Han har gjort seg internasjonalt bemerket særlig med sine arbeider på artsdannelse ved forsterking[2] - et arbeid han mottok prisen Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere for i 2000[3] - og kjønnskromosomenes betydning for denne prosessen.[4] I de senere årene har han særlig arbeidet med hybrid artsdannelse hos romerspurv (Passer italiae) som han og forskningsgruppen hans har vist er en stabil hybridform mellom gråspurv og middelhavsspurv.[5]

I 2019 kom Sætre og Mark Ravinet ut med læreboken Evolutionary Genetics - Concept, Analysis and Practice, publisert av Oxford University Press.[6]

Han har deltatt i debatten om transseksualitet og kjønn og problematiserer i et innlegg i Minerva hvordan spørsmålet om kjønnsinkongruens behandles politisk og innen helsevesenet.[7]

Høsten 2023 kom han ut med den populærvitenskaplige boka To kjønn - evolusjonshistoriens største gåte [8] der han ut fra et evolusjonsbiologisk perspektiv forklarer hvorfor forplantning med kun to kjønn er enerådende blant flercellede organismer.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Virtual International Authority File, oppført som Sætre, Glenn-Peter, 1965-, besøkt 7. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sætre G-P, Moum T, Bures S, Kral M, Adamjan M, Moreno J. 1997. A sexually selected character displacement in flycatchers reinforces premating isolation. Nature 387: 589-592.
  3. ^ «Styret». www.nansenfondet.no. Besøkt 18. mars 2022. 
  4. ^ Sæther SA, Sætre G-P, Borge T. m fl. 2007. Sex chromosome-linked species recognition and evolution of reproductive isolation in flycatchers. Science 318: 95-97.
  5. ^ Hermansen JS, Sæther SA, Elgvin TO, Borge T, Hjelle E, Sætre G-P. 2011. Hybrid speciation in sparrows I: phenotypic intermediacy, genetic admixture and barriers to gene flow. Molecular Ecology 20: 3812-3822.
  6. ^ Sætre, Glenn-Peter,. Evolutionary genetics : concepts, analysis, and practice (First edition utg.). Oxford. ISBN 9780192566652. OCLC 1100071305. 
  7. ^ Sætre, Glenn-Peter (6. januar 2022). «Kjønn og identitet – biologi og ideologi». www.minerva.no. Besøkt 9. oktober 2023. «Kjønnsinkongruens regnes i dag som en ikke-sykelig tilstand og ingen psykiatrisk diagnose. Dette til tross for at mennesker med kjønnsinkongruens svært ofte har andre psykiatriske symptomer. Hvis vi utvider horisonten litt, finnes det også andre former for misforhold mellom kropp og hode. Helsevesenet aksepterer ikke en avmagret anorektikers absurde overbevisning om å være for feit. Hvorfor har det samme helsevesenet gått så langt i å akseptere at en overbevisning om at man har feil kjønn, er normalt?» 
  8. ^ Sætre, Glenn-Peter,. To kjønn. ISBN 9788248933076. 
  9. ^ Ibsen, Alexander Z. (3. oktober 2023). «(+) To gjenstridige kjønn». www.minerva.no. Besøkt 8. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]