Gjøkur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tysk gjøkur, en såkalt Jagdstück, Schwarzwald, ca. 1900, Deutsches Uhrenmuseum, Inv. 2006-013
«Ur» har flere betydninger.

Gjøkur (tysk Kuckucksuhr, engelsk cuckoo clock) er spesiell form for klokke eller ur med et humoristisk tilsnitt. Det er oftest en pendeldrevet klokke som slår hver time og lar da en liten gjøk komme ut av et lite hus og små luftbelger imiterer gjøkens toner. I tillegg slår en metalltråd på en gongong. Gjøken forestilles å bo i selve klokken og skjules av en liten tredør som åpnes når klokken slår jevne slag. Gjøkuret er som regel formet som et lite hus med skrående tak. Mekanismen for å produsere gjøkens sang har vært installert i bortimot alle former gjøkur siden midten av 1700-tallet og har vært til stede nesten uten endringer siden den gang.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Siden antikken har tiden blitt framstilt med en automatisert fugl. Den første er kreditert til den greske matematikeren Ktesibios fra Alexandria (ca 285 – 222 f.Kr.) som skal ha «benyttet vann for gi lyden av fløyte og fått en modell av en ugle til å bevege seg. Han hadde oppfunnet verdens første gjøkur».[1] Ktesibios kan faktisk gjøre krav på å være oppfinneren av den første «syngende» klokke som kan betraktes som forgjengeren til den moderne gjøkur.[2]

På begynnelsen av 800-tallet skal kalifen av Bagdad ha presentert en asiatisk elefant og en mekanisk klokke til den franske hersker Karl den store. I denne klokken skal det ha kommet ut en fugl som annonserte tiden.[3] Oppfinneren av denne klokken er dog ukjent, også videre informasjon. På slutten av middelalderen og senere ble haner benyttet for å annonsere timene i en del klokker, som den første astronomiske klokke i Strasbourgs domkirke.

I 1629, mange tiår før klokkeproduksjon ble etablert i Schwarzwald i Tyskland,[4] beskrev en adelsmann fra Augsburg ved navn Philipp Hainhofer (1578–1647) det første moderne gjøkur.[5] Klokken tilhørte prins August I av Sachsen.

Tidlig tysk gjøkur, Schwarzwald, 1760-1780 (Deutsches Uhrenmuseum, Inv. 03-2002)

I 1669 foreslo Domenico Martinelli, i hans håndbok for elementære klokker, Horologi Elementari, å bruke lyden av en gjøk for å indikere timene.[6] Han hevdet at på den tid var mekanismen til et gjøkur kjent. Enhver mekaniker eller klokkemaker som kunne lese latin eller italiensk var i stand til å bygge et gjøkur.

Schwarzwald[rediger | rediger kilde]

Deretter begynte gjøkur å opptre i regioner som tidligere ikke hadde vært kjent for produksjon av klokker og ur. En anonym publikasjon Historische Nachrichten (1713), vanligvis tilskrevet hoffmannen Bartholomäus Holzfuss, nevner en musikalsk klokke i Oranienburg palasset i Berlin. Denne klokke som hadde opprinnelse i Vestpreussen, spilte åtte kirkesalmer og en gjøk som annonserte hvert kvarter.[7]

Beklageligvis kan denne klokken, som den som ble nevnt av Hainhofer i 1629, ikke lenger bli sporet i dag. Uansett begynte folk i Schwarzwald å bygge gjøkur noen tiår senere, skjønt det er ikke nøyaktig klart når den aller første ble bygget. Allerede ved midten av 1700-tallet produserte små klokkeverksteder gjøkur med giraksel av tre.[8] De første gjøkur fra Schwarzwald ble bygget i tidsrommet 1740 og 1750 og hadde håndmalte hytter. Ettersom så få av disse har blitt bevart må det ha vært et lite antall av den totale produksjonen.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Denne «første gjøkur» ble ytterligere konstatert og beskrevet i boken The Rise and Fall of Alexandria: Birthplace of the Modern World fra 2007 av Justin Pollard og Howard Reid på side 132: «Så snart Ktesibios’ klokker ble neddynget i stoppekraner og ventiler, kontrollerte en rekke enheter fra bjeller til dukker til mekaniske duer som sang for å markere hver time – det aller første gjøkur» (oversatt av Wikipedia)
  2. ^ Fra Complete Dictionary of Scientific Biography (2008): «...his (Ctesibius') water clock has been superseded by the pendulum clock, but his parerga (a short tune or song) still survive in the cuckoo clock.»
  3. ^ Heck, Gene W.: When worlds collide: exploring the ideological and political foundations of the clash of civilizations Rowman & Littlefield, 2007 ISBN 0-7425-5856-8, s. 172
  4. ^ Bender, Gerd: Die Uhrenmacher des hohen Schwarzwaldes und ihre Werke. Bind. 1 (Villingen, 1975): ss. 1-10.
  5. ^ Graf, Johannes: The Black Forest Cuckoo Clock. A Success Story. NAWCC Bulletin, desember 2006, s. 646.
  6. ^ Martinelli, Domenico: Horologi Elementari (Venezia, 1669): s. 112.
  7. ^ Geheimes Staatsarchiv Preussischer Kulturbesitz. Document No.: «I.HA, Rep. 36, Nr. 3048, fol. 21f»: «I et annet rom hvor det ble oppbevart hollandsk porselen, er det en syngende klokke, som har blitt konstruert av en bonde i Kaschuben, som spiller åtte salmer; men kvarttime er utropt av en gjøk». Se også Sommer, Claudia: Schloss Oranienburg. Ein Inventar aus dem Jahre 1743, s. 151, hvor det også er en referanse til en for nærværende manglende inventar fra 1709. Invetarlisten for 1702 lister dog ikke denne klokken, det er derfor sannsynlig at den nådde Oranienburg mellom 1702 og 1709 (privat brev fra Sommer, Claudia: Verwaltung der Märkischen Schlösser).
  8. ^ Mühe, Richard; Kahlert, Helmut & Techen, Beatrice: Kuckucksuhren (München, 1988): ss. 7-14.
  9. ^ Kahlert, Helmut: Die Kuckucksuhren-Saga, Alte Uhren, No. 4 (1983): ss. 347-353; ss. 349.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gjøkur&oldid=23842740»