Gitarstreng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gitarstrenger»)
Gitarstreng

Gitarstrenger er gitarens eneste lydkilde, og derfor en viktig vedlikeholdsdel av en gitar. Strengene klinger når de spilles, og både materialet de er laget av, måten de spilles, samt strengenes alder, har stor betydning for lyden. Den runde, myke tonen på klassiske gitarer kommer i stor grad av at strengene er av nylon, mens kassegitarer og el-gitarer har en skarpere lyd fordi strengene er av stål. De tre eller fire tykkeste strengene vil være en streng av ett materiale som er tvunnet med et annet, typisk med en nylonkjerne for klassiske gitarer, og stålkjerne for kassegitarer og el-gitarer.[1][2]

Velge strenger[rediger | rediger kilde]

Tynne strenger Tykke strenger
Lett å spille
Lett å bende
Ryker lettere
Minde volum
Dårligere sustain
Vanskeligere å holde stemt
Tyngre å spille
Vanskelig å bende
Mer volum
Bedre sustain
Dypere og rundere tone
 

Strenger til gitar selges gjerne i hele sett, hvor tykkelsesforholdet i sammensetningen gjør at de passer sammen. Strengenes mål (gauge) oppgis da ut fra den tynneste strengens mål i tommer, for eksempel .010 for lette strenger, .012 for medium strenger, og .014 for tunge strenger.

Nøyaktig hva som regnes som «lette, medium og tunge» strenger kommer an på typen gitar, der normalen for en el-gitar er tynnere strenger enn normalen for en akustisk gitar. Siden gitarer er bygget for et bestemt strengespenn, vil produsenten ofte ha opplyst hva som er anbefalt tykkelse. Dette regnes da som medium for den gitaren.

Man bør ikke velge strenger med en veldig annen tykkelse, men holde seg et par trinn over eller under. Tynne strenger vil kreve mindre spenn for å nå opp til riktig tone, og da dra halsen mindre fremover enn produsenten forutsatte da gitaren ble satt sammen og justert. Motsatt vil tykke strenger måtte spennes hardere for å nå opp til den åpne standardstemmingen. Noe av det endrede strengespennet kan kompenseres ved å justere gitarens truss rod.[3][4][5]

Velg aldri stålstrenger til en nylonstrengsgitar; den er ikke bygget for det kraftige spennet, og skaden kan bli alvorlig.

Typer strenger[rediger | rediger kilde]

Det er åpenbar forskjell på stålstrenger og nylonstrenger, men det er også stor forskjell på stålstrenger til elektrisk gitar og stålstrenger til stålstrengsgitar. Dette handler både om klang, men også om pickupens evne til å fange strengens vibrasjoner.[6]

  • Klassiske gitarstrenger er laget av nylon, men de dypeste strengene er også tvunnet med et metall. Dette er en legering av enten vanlig bronse, som gir en skarp og klar tone, eller av fosforbronse, som gir en noe varmere klang.
  • Stålstrenger til elektrisk gitar er gjerne av stål, eller nickel-plated steel, som betyr at stålet har fått et belegg av nikkel, og dermed utmerkede magnetiske egenskaper med tanke på gitarens magnetiske pickup, eller chrome plated steel, som betyr det samme, men med krom.
  • Til stålstrengsgitarer er ståltråden tvunnet med bronse, eller fosforbronse, i likhet med strengene til klassiske gitarer, eller av messing. Strengene er vanligvis tykkere enn til el-gitarer, for et best mulig volum.

Wound strings[rediger | rediger kilde]

De dypeste strengene som er tvunnet med en annen streng kalles på engelsk wound strings. Disse kommer i tre ulike utførelser som har betydning for spillefølelse og klang; roundwound, halfwound og flatwound. Dette beskriver profilen på strengen som er benyttet i tvinningene. En roundwound streng er i den ene enden av skalaen en vanlig, rund streng, som vil gi en ru følelse, mens halfwound og flatwound er strengetvinninger som er flatet mot utsiden, og vil gi en jevn, myk følelse.[7]

Illustrasjoner:

  • Roundwound - en helt rund streng, som vil gi en ru følelse, mest friksjon, og derfor tydelig hørbar lyd fra fingertuppene. Disse strengene er ofte de rimeligste, da de er den enkleste konstruksjonen.
  • Halfwound - en i profil «halv» streng som er flat ut mot fingertippen, og vil gi en myk følelse og lite friksjon. Strengen gir noe mindre lyd og kortere sustain enn roundwound, og i tillegg til spillefølelsen blir også klangen mykere.
  • Flatwound - en nærmest firkantet streng, som viil gi tette tvinninger, og også en myk følelse mot fingertuppen og lite friksjon. Flatwound er gjerne brukt av jazzgitarister som ønsker den typiske runde klangen, og lite lyd fra fingrenes bevegelser. Denne strengen gir også en noe kortere sustain enn roundwound.

Tegn på at strengene bør byttes[rediger | rediger kilde]

  • Klangen fra strengene er «flat» og «død»
  • Strengene har begynt å få misfarging
  • Strengene som er tvunnet har begynt å få «gliper» i tvinningene
  • Det er vanskelig å stemme, og/eller holde gitaren stemt
  • Strenger som er coated: belegget har begynt å flasse av

Bytte strenger[rediger | rediger kilde]

Strengene er den delen av gitaren som byttes oftest, enten fordi de ryker (oftest de tynneste), eller fordi fett fra fingertuppene har festet seg og strengene har mistet noe av evnen til å klinge. Dersom den samme strengen til stadighet ryker i sadelen eller oversadelen, og det ikke er naturlig på grunn av elde og hard bruk, bør man se etter mulige ujevnheter der strengen hviler, som sliter unødvendig og bør pusses forsiktig.

Stålstrengsgitar[rediger | rediger kilde]

Bytte stålstrenger på kassegitarer [8] :

Strengesveiv med avbiter og «bropinneløfter»
  1. Slipp strengespennet ved hjelp av stemmeskruen, og ta strengen ut av akslingen.
  2. Dra opp bropinnen. Man trenger ofte et verktøy som når innunder bropinnens hode uten å skade pinnen eller broen. En vanlig strengesveiv har oftest et innebygget «verktøy» i form av en utsparing som når perfekt innunder.
  3. Løft ut strengen.
  4. Før endekulen på den nye strengen ned i hullet i broen, og sett i bropinnen med utsparingen i strengens retning. Endekulen skal ikke være under pinnen, men kiles fast langs den. Er endekulen under pinnen vil denne trekkes opp igjen av strengespennet, mens når den er kilt fast sammen med pinnen vil trekket fra strengespennet tvert imot feste kilen/pinnen enda bedre. Bropinnen trykkes så fast man kan med tommelen.
  5. Før den andre strengeenden gjennom akslingen på stemmeskruen. Pass på å velge riktig aksling for hver streng. Når strengen skal festes er det viktig å ikke få for mange eller for få runder rundt akslingen, så prøv å vurdere hvor mye av strengen som skal føres gjennom akslingen før strengen tvinnes. En slakk på 5–10 cm. når du holder den opp fra gitarkassen kan være passende, alt etter strengens tykkelse; en tykk streng vil kreve litt større slakk enn den tynne.
  6. Legg strengen i riktig spor i oversadelen, og hold den fast med tommelen i 1. bånd, og begynn å skru slik at strengen fra oversadelen er på innsiden av akslingen.
  7. Hold strengen fremdeles fast med tommelen. La første runde på akslingen gå under strengeenden, men høyt nok til at enden presses oppover. Man kan se for seg at man tetter hullet i akslingen. Tvinn pene runder nedover, fremdeles med tanke på å presse rundene oppover.
  8. Stram til strengen klinger klart, men ikke fullt så mye at den er «lys nok til å være korrekt».
  9. Klipp bort overskuddsstrengen som står ut av akslingen med en avbitertang, og sett på neste streng.

Etter at alle de nye strengene er på plass kan gitaren stemmes. Det er så en fordel å dra i streng for streng for å stramme eventuell slark i festepunktene, og stemme igjen.

Klassisk gitar[rediger | rediger kilde]

Corde chitarra classica

Bytte nylonstrenger på en klassisk gitar [9] :

  1. Slipp strengespennet ved hjelp av stemmeskruen, og ta den ut av akslingen.
  2. Løsne knuten eller løkken (alt etter metoden strengen er festet med) i broen, og fjern strengen.
  3. Før enden av den nye strengen gjennom riktig hull i broen, i retning gitarens ende. Her trenger man rundt 5 cm streng for å feste den. Før strengeenden tilbake over broen, under seg selv, og tilbake over broen. Man har nå laget en slags løkke, som strengeenden legges innunder, og ved stramming vil strengen presse seg selv fast mot broen. Fører man punktet strengen låses helt til baksiden av broen, altså like forbi der strengen får en «knekk», er det nok med dette ene festepunktet. Man kan også føre strengen flere ganger rundt seg selv og slik nærmest knyte strengen på plass.
  4. Skru akslingen på riktig stemmeskrue slik at hullet står rett opp, og før strengen gjennom akslingen, tilbake under akslingen, tilbake over strengen, og putt enden innunder i møtepunktet slik at den knytes når du drar i begge endene. Når strengen er «knytt», trenger du en gjenværende slakk i strengen som skal tvinnes noen runder rundt akslingen med stemmeskruen; 8–12 cm alt etter strengens tykkelse.
  5. Skru så på stemmeskruen slik at den spente strengen til slutt hviler fra oversiden av akslingen.
  6. Stram til strengen klinger klart, men ikke fullt så mye at den er «lys nok til å være korrekt».
  7. Klipp bort overskuddsstrengen som står ut av akslingen med en avbitertang eller saks.

Etter at alle de nye strengene er på plass kan gitaren stemmes. Det er så en fordel å dra i streng for streng for å stramme eventuell slark i festepunktene, og stemme igjen.

Elektrisk gitar[rediger | rediger kilde]

Bytte stålstrenger på Elektrisk gitar [10] :

Stålstrenger med flerfargede stoppere i enden
  1. Slipp strengespennet ved hjelp av stemmeskruen, og ta strengen ut av akslingen.
  2. Ta strengen ut av broen
  3. Før den nye strengen gjennom riktig hull i broen slik at endekulen stopper på nedsiden av broen.
  4. Før den andre strengeenden gjennom akslingen på stemmeskruen. Pass på å velge riktig aksling for hver streng. Når strengen skal festes er det viktig å ikke få for mange eller for få runder rundt akslingen, så prøv å vurdere hvor mye av strengen som skal føres gjennom akslingen før strengen tvinnes. En slakk på 5–10 cm. kan være passende, alt etter strengens tykkelse, hvor en tykk streng vil kreve større slakk enn den tynne.
  5. Legg strengen i riktig spor i oversadelen, og hold den fast med tommelen i 1. bånd, og begynn å skru slik at strengen fra oversadelen er på innsiden av akslingen.
  6. Hold strengen fremdeles fast med tommelen. La første runde på akslingen gå under strengeenden, men høyt nok til at enden presses oppover. Man kan se for seg at man tetter hullet i akslingen. Tvinn pene runder nedover, fremdeles med tanke på å presse rundene oppover.
  7. Stram til strengen klinger klart, men ikke fullt så mye at den er «lys nok til å være korrekt».
  8. Klipp bort overskuddsstrengen som står ut av akslingen med en avbitertang.

Etter at alle de nye strengene er på plass kan gitaren stemmes. Det er så en fordel å dra i streng for streng for å stramme eventuell slark i festepunktene, og stemme igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Choosing the Right Guitar Strings». guitar.about.com. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 30. november 2015. 
  2. ^ «Do the Right String: 10 Tips for Choosing Guitar Strings». gibson.com. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 30. november 2015. 
  3. ^ «How to Choose Electric Guitar Strings». thehub.musiciansfriend.com. Arkivert fra originalen 12. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 
  4. ^ «How to Choose Acoustic Guitar Strings». thehub.musiciansfriend.com. Arkivert fra originalen 7. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 
  5. ^ «All About String Gauges». thehub.musiciansfriend.com. Arkivert fra originalen 12. november 2015. Besøkt 28. november 2015. 
  6. ^ «Difference Between Nylon, Coated, Acoustic, and Electric Strings». makingmusicmag.com. Besøkt 29. november 2015. 
  7. ^ «Guitar strings structure». frudua.com. Besøkt 29. november 2015. 
  8. ^ «How to Change a String on an Acoustic Guitar». instructables.com. Besøkt 29. november 2015. 
  9. ^ «How to Change Classical Guitar Strings: 10 Steps (with Pictures)». wikihow.com. Besøkt 29. november 2015. 
  10. ^ «How to Change the Strings on an Electric Guitar». guitarworld.com. Arkivert fra originalen 27. november 2015. Besøkt 29. november 2015.