Pickup (instrument)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Harley Benton Slider II - I'm not that keen on the chrome-metal scratchplate on "Lanois", but it makes a good photo (2015-03-21 11.45.25 by Tim Walker).jpg

En pickup er en komponent som omformer vibrasjoner i et musikkinstrument til et elektronisk lydsignal som kan sendes videre til en forsterker.

Magnetisk pickup[rediger | rediger kilde]

3 single coil pickups på en Fender Stratocaster.

elektriske gitarer er en pickup vanligvis en rad med små magneter, som er laget ved at en kjerne er tvunnet tusenvis av ganger med kobbertråd. En pickup består av seks slike magneter, én for hver streng, og ligger oftest rett under strengene ved håndens arbeidsområde der et lydhull på en akustisk gitar ville vært. Når en streng dirrer i magnetfeltet, altså «forstyrrer» det, vil det skapes elektrisitet, og dette er et signal som kan sendes videre for amplifikasjon.[1]

En slik pickup fanger ikke opp lyden i rommet slik en vanlig mikrofon vil gjøre, og feedback (at lyden som allerede er forsterket fanges opp på nytt og forsterkes enda en gang i en loop) vil derfor ikke være et problem.

Single coil[rediger | rediger kilde]

Single coil-oppsettet, altså en enslig rad med ovennevnte magneter, er svært sårbart for elektriske forstyrrelser som kan lage brumming (hum). Magnetene er i prinsippet antenner, som vil reagere på alle elektromagnetiske forstyrrelser, og ikke bare de kontrollerte forstyrrelsene man ønsker skal skape lyd av strengenes dirring. Å stå for nær sin egen forsterker eller hvilket som helst annet elektrisk utstyr kan gi kraftig uling, brumming og forvrengt lyd, noe som har vært en utfordring på scene og i studio hvor man vanskelig kan unngå store mengder elektrisk utstyr i umiddelbar nærhet. En viktig del av pickupens utvikling har derfor vært å klare å isolere den, og dagens single coil pickup er noe mindre sårbar.[2][3]

Humbucker[rediger | rediger kilde]

Humbucker på en Ibanez Studio

Humbucker, eller «to buck the hum» betyr å stå imot, «hoppe bukk over», brummingen. Løsningen en pickup av typen humbucker benytter er å sette to linjer med magneter som har omvendte poler ved siden av hverandre. Å koble disse sammen ute av fase vil gjøre at de utligner hverandre.[4]

Siden magnetisme skaper all strøm som trengs, behøves ingen ekstern strømkilde for ovennevnte pickuper, men noen gitarer har en liten forforsterker, preamp, som da vil behøve en liten strømkilde som for eksempel et 9 volts batteri.

En jordingsfeil kan gi også elektrisk forstyrrelse (buzz) som forsvinner hver gang man holder på strengene eller annet metall på gitaren. Ved å ta på gitaren fungerer kroppen som jording eller skjold, og forstyrrelsen forsvinner. Lokale feil i gitarens elektronikk, for eksempel uisolerte ledninger, kan også skape slike forstyrrelser.[5]

Piezoelektrisk pickup[rediger | rediger kilde]

Innsiden av en Taylor akustisk gitar, med piezoelektronikk under broen.

akustiske gitarer brukes ofte piezoelektronikk. Piezo er et gresk ord som rett og slett betyr press eller trykk. Elektronikken lages med ørsmå krystaller som produserer elektrisitet når de «plages». Når de er i fred er krystallene nøytrale, og når man beveger på dem oppstår det spenning fordi atomene blir flyttet på, og søker tilbake til nøytral form. En piezopickup lages ved at slike krystaller legges mellom to tynne plater, og plasseres under broen på gitaren. Krystallene vil da reagere på vibrasjonene fra spillingen, og produsere et signal som kan forsterkes.[6]

Siden lyd i rommet også får treverket i gitaren til å vibrere, kan denne pickupen til dels fange opp uønsket lyd, men sammenlignet med mikrofoner er forstyrrelsen minimal. Den vil ikke reagere på elektromagnetisme, og piezoelektronikk er høyt ansett og gjengir den akustiske lyden på svært tilfredsstillende vis.

De fleste akustiske gitarer har en aktiv pickup, som betyr at det er montert en liten preamp, og vil da behøve et 9 volts batteri, men pickupen kan også være passiv, er uten batteri, og krever da en ekstern preamp.[7]

Elektronikk[rediger | rediger kilde]

Kontroller på en Fender Stratocaster

Dersom et instrument har pickup, vil der vanligvis også være ulike potentiometre, altså signalkontroller. Eksempler på typiske kontroller er volum, gain, bass, diskant, mellomtone, og gjerne en mulighet for å slå av og på enkeltpickuper dersom man har flere. Et potentiometer gir det elektriske signalet motstand, og man kan i prinsippet derfor ikke skru noe opp ved hjelp av dem, bare ned. Ved å benytte kontrollene kan man balansere og mikse signalet slik man vil ha det.

Uttrykket gain beskriver hvor mye av originalsignalet, råsignalet, som fanges opp, og det ideelle er derfor å ha gain skrudd så høyt som mulig uten at det oppstår støy. Dersom originalsignalet er svakt vil en forsterker få lite å jobbe med, og å skru opp volumet vil samtidig skru opp susing som alltid følger med et elektrisk signal. Gain er altså en forsterking av inntakssignalet.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «What is a Pickup?». kksound.com. Besøkt 14. november 2015. 
  2. ^ «Pickups 101 Part 1: The Basics». seymorduncan.com. Besøkt 14. november 2015. 
  3. ^ «How Magnetic Pickups Work». guitarnuts.com. Besøkt 14. november 2015. 
  4. ^ «Guitar Wiring Site - How A Humbucker Works». Nettstedet 1728.org. Besøkt 14. november 2015. 
  5. ^ «Minimizing Noise In Electric Guitar Rigs». soundonsound.com. Besøkt 14. november 2015. 
  6. ^ «Piezoelectricity - How does it work?». explainthatstuff.com. Besøkt 14. november 2015. 
  7. ^ «Active Vs Passive Pickups». ultimate.guitar.com. 
  8. ^ «Understanding Guitar Wiring». stewmac.com. Besøkt 6. november 2015. 
  9. ^ «The Difference Between Gain, Volume, Level, and Loudness». offbeatband.com. Besøkt 6. november 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.