Gisseldramaet i Hjelmeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gisseldramaet i Hjelmeland
StedHjelmeland
MålHjelmeland barnehage
Dato15. mai 2000
Tidssonenorsk tid
Angrepsmetodegisseltaking
Våpenhagle, kniv
Motivforeldrerett

Gisseldramaet i Hjelmeland fant sted 15. mai 2000, da en 39 år gammel mann tok 35 personer, 10 voksne og 25 småbarn, som gisler i Hjelmeland barnehage i Hjelmeland i Ryfylke i Rogaland. Situasjonen ble løst uten at noen ble fysisk skadd, etter over 11 timers forhandlinger med gisseltakeren.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for gisseltakerens handling var en konfliktfylt sak om foreldreretten til mannens to sønner etter en bitter skilsmisse året før.[trenger referanse] Mannen hadde i forkant av dramaet tatt kontakt med flere medier, deriblant TV 2, for å få sin sak satt på dagsorden, men blitt avvist. Gisseltakingen ble fremstilt som en siste desperat utvei for å få den oppmerksomheten og hjelpen han mente å ha krav på.[1]

Forløp[rediger | rediger kilde]

Mannen ankom Hjelmeland barnehage i 11-tiden og ba om å få snakke med den pedagogiske lederen som var tidligere venn av familien og som hadde vitnet mot ham i den betente barnefordelingssaken. Hun fikk beskjed om at han hadde med seg skytevåpen og skulle ta kontroll over barnehagen. Inne i barnehagen ble 10 ansatte og 25 barn deretter samlet i et rom. I en plastpose hadde mannen en hagle, kniv, strips og det som så ut som en hjemmelaget bombe.[2]

Kl. 11:06 ringte mannen selv til politiet og varslet om gisseltakingen. Mannen ble i løpet av de 30-40 første minuttene, satt i kontakt med politiets forhandlingsgruppe, ledet av politiførstebetjent Egil Eriksen ved Stavanger politikammer. Ett av mannens krav var å få treffe høyesterettsadvokat Tor Erling Staff, og noe før kl. 15:00 ble Staff anmodet av politiet om å komme til Hjelmeland omgående for å bistå dem i forhandlingene med gisseltakeren. Staff hastet deretter til flyplassen der et rutefly fra SAS var holdt tilbake og ventet på ham. Etter ankomst på Sola flyplass ble han flydd i helikopter direkte til Hjelmeland sammen med mannens advokat Odd Jo Forsell.[2]

Mellom klokken 15 og 16 ble i alt 7 voksne og 20 barn satt fri.[3]

Litt etter klokken 17 ankom Staff og mannens advokat Odd Jo Forsell åstedet, men Staff slapp ikke inn i barnehagen før rundt klokken 20. I etterkant omtalte Staff sin rolle som en mekler.[3]

Kontroversiell sending i TV 2s Sentrum[rediger | rediger kilde]

I løpet av dagen ble det opprettet kontakt mellom gisseltakeren og TV 2s Per Ståle Lønning som samtykket i slippe mannen til i det direktesendte debattprogrammet Sentrum. Klokken 20:30 gikk programmet på lufta.[2] Gjennom et intervju Per Ståle Lønning hadde gjort med gisseltakeren tidligere på dagen, slapp mannen til med beskyldninger mot flere navngitte personer, deriblant sin tidligere ektefelle og en lensmannsbetjent.[trenger referanse] I studio var blant sndre psykologen John Sandstrøm, som manet gisseltakeren til å endre sin atferd.[2]

Sendingen medførte i etterkant sterke reaksjoner fra politi- og pressehold som mente at Lønning hadde tatt for stor risiko og brutt presseetiske regler. Barnehageansatte og foreldre til flere av barna i barnehagen gikk så langt som til å anmelde Lønning for det de mente hadde bidratt til å forlenge gisselsituasjonen i tid. Anmeldelsen ble henlagt kort tid etter at saken ble behandlet i tingeretten i november samme år, med den begrunnelse at det var umulig å bevise at Lønning hadde gjort noe straffbart.[4] Blant dem som gikk hardt ut mot Lønning var politimesteren i Stavanger, Olav Sønderland.[trenger referanse]

Andre mente derimot at Lønnings innsats i dette konkrete tilfellet var et betydelig bidrag til den fredelige utgangen av dramaet, ved at mannen fikk luftet sin frustrasjon.[trenger referanse] Lønning selv uttrykte i ettertid at han ikke angret på avgjørelsen.[5]

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte senere med at Lønning brøt med god presseskikk da han slapp gisseltakeren til på direktesendt TV før situasjonen var under kontroll.[6] Lønning er en av få som i etterkant av dramaet og i retten tok gisseltakerens parti i konflikten med sin tidligere ektefelle, og flere ganger fremstilt mannen som en god mann og far som ble sviktet av samfunnet og drevet ut i desperasjon og fortvilelse.[trenger referanse]

Dramaets avslutning[rediger | rediger kilde]

Ca. 22:15 kom mannen ut av barnehagen sammen med Staff, og overga seg til politiet. Med det fikk dramaet en fredelig slutt etter å ha pågått i over 11 timer. Etter arrestasjonen, gjorde mannen samme kveld flere selvmordsforsøk, men ble raskt reddet og brakt under kontroll av politiet.[3][2]

Rettssaker, dom og flukt[rediger | rediger kilde]

Den første rettssaken etter gisseldramaet fant sted i Ryfylke tingrett, 6.–14. november 2000. Tiltalte var representert av Tor Erling Staff og Odd Jo Forsell, aktor var Arild Dommersnes og gislenes bistandsadvokat var Atle Helljesen.[7]

I dommen som ble avsagt 20. november, ble mannen idømt seks års fengsel, i tråd med aktors påstand. Mannen ble også dømt til å betale 75.000 kroner i erstatning til sin tidligere ektefelle og til sammen 360.000 kroner i oppreisning til de 10 ansatte i barnehagen som ble tatt som gisler. De 25 barna ble derimot ikke tilkjent noen økonomisk oppreisning for de belastninger de hadde vært utsatt for. Den domfelte anket dommen.[7][8]

I tiden etter tingrettssaken skiftet mannen forsvarer til advokat Anne Kroken.[trenger referanse] I januar 2001 ble det videre klart at Gulating lagmannsrett ikke ville behandle saken på nytt, men kun ta deler av dommen opp til ny behandling. Dette kunne lagmannsretten gjøre fordi ingen av tiltalepunktene hadde en strafferamme på seks år eller mer.[9] 17. oktober 2001 ble gisseltakeren av Gulating lagmannsrett dømt til seks års ubetinget fengsel, og å betale 350.000 kroner i oppreisning til sin tidligere ektefelle samt nærmere en halv million kroner i oppreising til de 10 ansatte i barnehagen.[10]

24. mai 2002 utelot mannen å returnere etter endt permisjon fra Bastøy fengsel i Vestfold, og ble etter dette etterlyst i inn- og utland.[11] 24. juli meldte han seg for politiet, etter to måneder på rømmen.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kjempet mot gråten». Rogalands Avis. 7. november 2000. Besøkt 19.08.2022. 
  2. ^ a b c d e «Dekking av gisseldramaet». Rogalands Avis. 18.05.2000: 3–8. Besøkt 19.08.2022. 
  3. ^ a b c «Dekking av gisseldramaet». Rogalands Avis. 16.05.2000: 3–7. Besøkt 19.08.2022. 
  4. ^ «Anmeldelsen av Per Ståle Lønning er-henlagt - NRK Rogaland». NRK Rogaland. 27.11.2000. Besøkt 19.08.2022. 
  5. ^ «Rørt Lønning gav gisseltakeren klem». Rogalands Avis. 11. november 2000. Besøkt 19.08.2022. 
  6. ^ «Å ta gisler kan ikke forsvares». Stavanger Aftenblad. 17.09.2000. Besøkt 21.04.2023. 
  7. ^ a b «Seks år for gisseltakeren». Stavanger Aftenblad. 20.11.2000. Besøkt 21. april 2023. 
  8. ^ «Hulket høylytt i retten». Rogalands Avis. 21. november 2000. Besøkt 19.08.2022. 
  9. ^ «Gisselanken avvist». Stavanger Aftenblad. 23.01.2001: 3. 
  10. ^ «Ingen nåde for gisseltakeren». Stavanger Aftenblad. 18.10.2001: 5. 
  11. ^ «Gisseltaker etterlyses». Rogalands Avis. 07.07.2002: 4. Besøkt 19.08.2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]