Giovanni Battista Pinardi
| Giovanni Battista Pinardi | |||
|---|---|---|---|
| Født | august 1880 Castagnole Piemonte | ||
| Død | 2. aug. 1962 Torino | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, katolsk prest (1903–), katolsk biskop (1916–) | ||
| Embete |
| ||
Giovanni Battista Pinardi (født 15. august 1880 i Castagnole Piemonte i Italia; død 2. august 1962 i Torino) var en italiensk katolsk prelat og hjelpebiskop i Torino. Han er kjent for sin motstand mot fascismen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Giovanni Battista Pinardi ble presteviet for erkebispedømmet Torino den 29. juni 1903.
Hjelpebiskop i Torino[rediger | rediger kilde]
Den 24. januar 1916 utnevnte pave Benedikt XV ham til titulærbiskop av Eudoxias og hjelpebiskop i Torino. Hjelpebiskop i Torino Costanzo Castrale ordinerte ham til biskop den 5. mars samme år; medkonsekratorer var biskopen av Novara, Giuseppe Gamba, og hjelpebisko Angelo Bartolomasi i Torino.
Han samarbeidet med Katolsk Aksjon og var generalvikar for erkebispedømmet fra 1924 til kardinal Maurilio Fossati fjernet ham fra stillingen i 1931 etter råd fra pave Pius XI.[1][2] Dette gjorde det mulig for ham å vie mer tid til pastorale oppgaver i San Secondo sognekirke hvor han tjenestegjorde fra 1912 til sin død. Biskop Pinardi var kjent for sine antifascistiske synspunkter, noe som bidro til hans degradering fra generalvikarstillingen.[1][3] Paven fryktet at å gi Pinardi mer kuriøst ansvar ville motvirke det fascistiske regimet og ville forsøke å tenne opp spenninger.[1]
Pinardi tok seg av rammede og fordrevne under andre verdenskrig etter en rekke bombeangrep i regionen.
Biskop Battista Pinardi døde 2. august 1962 mens han holdt sitt krusifiks nær sitt hjerte. Fra 1964 er hans levlinger hvilr i kirken San Secondo nær Jesu Hjerte-alteret, slik han selv hadde ønsket det..[1]
Som en del av saligkåringsprosessen som ble satt i gang for ham i 1994, anerkjente pave Frans hans heroiske grad av dygd den 13. mai 2019.[4][3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1797-1878) *1827
- Kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst (1823-1896) *1857
- Erkebiskop Salvatore Magnasco (1806-1892) *1868
- Kardinal Gaetano Alimonda (1818-1891) *1877
- Kardinal Agostino Richelmy (1850-1923) *1886
- Biskop Costanzo Castrale (1850-1936) *1905
- Biskop Giovanni Battista Pinardi (1888-1962) *1916[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Mons. Pinardi: uomo di Dio». Arkivert fra originalen 25. mai 2016. Besøkt 18. mai 2019.
- ^ Pier Giuseppe Accornero (16. mai 2019). «Mons. Giovanni Battista Pinardi è venerabile». La Voce e il Tempo. Besøkt 18. mai 2019.
- ^ a b «Venerabile Giovanni Battista Pinardi». Santi e Beati. Besøkt 18. mai 2019.
- ^ «Promulgazione di Decreti della Congregazione delle Cause dei Santi». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 14. mai 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ pinar, lest 29. februar 2024