Gioseffo Guami
| Gioseffo Guami | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. jan. 1542[1][2] Lucca[1] | ||
| Død | 1611[3][1][4][5] Lucca[1] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist | ||
| Søsken | Francesco Guami | ||
| Barn | Domenico Guami Vincenzo Guami Valerio Guami | ||
| Nasjonalitet | Republic of Lucca | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fiolin, pipeorgel | ||
Gioseffo Guami (1542 – ca. 1611) var en italiensk organist og komponist i den sene venetianske skolen.
Liv[rediger | rediger kilde]
Ingenting sikkert er kjent om Guamis oppvekst og tidlige utdanning, men mellom 1550 og 1560 skal han ha oppholdt seg i Venezia for å studere med Adrian Willaert og Annibale Padovano. I 1568 reiste han til München etter å ha fått post som hofforganist hos Albert V av Bayern. Orlando di Lasso var hoffkapellmester på samme tid.
Guami ble i München til rundt 1579. Mellom 1588 og 1591 var han førsteorganist ved San Marco i Venezia. Han vendte tilbake til hjemstedet etter at Gioseffo Zarlino, katedralens kapellmester, døde og var organist ved katedralen i Lucca resten av sitt liv.
Gioseffo Guamis bror Francesco (rundt 1544–1601) og to sønner var også dyktige musikere.
Musikk[rediger | rediger kilde]
Ved siden av madrigaler, messer og motetter skrev Guami en del verk for orgel. Han regnes som en av de første komponistene som skrev ren instrumentalmusikk.
Den viktigste inspirasjonskilden til Guamis kirkemusikkstil var læreren Willaert og Cipriano de Rore, senere også Orlando di Lasso. Guamis verdslige musikk var mer fremadskuende: han brukte uvanlig mye kromatikk og modulerte ofte til fjerntliggende tonearter – uten tvil under påvirkning av Nicola Vicentino.
Guami skrev en menge instrumentale canzonas; høyst sannsynlig er mesteparten tapt. Canzonaene er holdt i den moderne venetianske mangekorsteknikken, ornamentert og med svært forskjelligartet tematisk materiale i de ulike seksjonene, likevel med en uvanlig høyt utviklet motivisk utvikling til å være før-barokkmusikk.
Guami var dessuten en innflytelsesrik lærer; den mest kjente eleven hans er komponisten og musikkteoretikeren Adriano Banchieri som ble en av nøkkelfigurene i overgangen til barokkmusikken. Vincenzo Galilei, den fremadskuende musikkteoretikeren, luttenisten og far til astronomen, skrev om Guamis musikk, talent og berømmelse.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 13894773x, besøkt 12. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Guami,_Gioseffo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 131967983, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Classical Archives, Classical Archives composer ID 2650, besøkt 12. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 159008867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
- Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Gioseffo Guami i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Gioseffo Guami hos AllMusic
- Kort biografi
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Gioseffo Guami i International Music Score Library Project
- Fritt tilgjengelige noter av Giuseppe Guami i Kantoreiarchiv