Gimsøydaleren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Myntens forside viser et portrett av kong Christian III.
Myntens bakside viser det norske riksvåpenet.

Gimsøydaleren er navnet på Norges første daler, og er en stor mynt av sølv som ble preget i 1546. Mynten måler rundt 3,5 centimeter i diameter og veier 30 gram. Adversen (forsiden) viser et portrett av kong Christian III, mens reversen (baksiden) viser det norske riksvåpenet; løven med krone og øks. Denne mynten finnes i dag i 18 eksemplarer; tolv eid av museer og seks i privat eie. En Gimsøydaler har en verdi på mellom én og to millioner norske kroner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gimsøydaleren ble preget i Gimsøy kloster ved Skien. Gimsøy var tidligere et nonnekloster, men etter reformasjonen i Norge i 1537 ble klostervirksomheten forbudt. Grunnen til at Gimsøy ble brukt til myntproduksjon, var sølvforekomstene i Telemark. Kong Christian overtok etter reformasjonen et kobberverk i Gullnes ved Sundsbarmvatnet i Seljord, som før hadde tilhørt biskopen i Hamar. Her satte kongen i gang utvinning av sølv i 1539 ved hjelp av bergfolk fra Sachsen. Noe av sølvet kom også trolig fra Fyresdal. Mye av dette sølvet ble ført til Gimsøy, hvor det ble startet myntproduksjon i 1543, under ledelse av myntmester Jørgen Kock.[1]

Norges første daler[rediger | rediger kilde]

Gimsøydaleren er Norges første daler. De første dalerne i Europa ble preget i Joachimsthal i Bøhmen i 1519 og ble kalt joachimstalere. Både myntene og navnet ble raskt etterlignet i andre land, og i Norge ble de altså kalt daler. Amerikanske dollar har samme opprinnelse. Myntene i middelalderen i Norge var ofte små og hadde lavt sølvinnhold. Gimsøydaleren derimot, var på grunn av sitt høye sølvinnhold en internasjonalt gangbar mynt.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]