Germanisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Germanisering eller fortysking[1], refererer til spredningen av det tyske språk, folk eller den tyske kultur, eller til en politikk som fører til dette.[2] Germanisering var sentral innen tysk liberal tenkning på 1800- og 1900-tallet, en periode da liberalisme og nasjonalisme gikk hånd-i-hånd.

Germanisering har funnet sted siden tidlig middelalder, da vestslaviske stammer og folk ble assimilert av Det tysk-romerske rike. Siden den tid har germanisering funnet sted uten direkte påvirkning, og, som mer kjent, ved tvang; Det tredje rikets germanisering av polske, baltiske, og generelt slaviske grupper[3] er et kjent tilfelle.

Innen lingvistikk refererer germanisering eller fortysking til når et fremmedord i det tyske språk endrer stavelse for å samsvare med tyske språkregler.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig germanisering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Det vendiske korstog og De nordlige korstog

Den tyske orden assimilerte flere baltiske stammer, blant annet gammelprøysserne, i kjølvannet av Det prøyssiske korstog.

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ostsiedlung

Germanisering på 1700- og 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Germanisering under Det tredje rike[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: GleichschaltungDrang nach Osten og Umvolkung

Germanisering ble innen nasjonalsosialistisk tankegang referert til som blant annet «arianisering».

Lingvistisk innflytelse[rediger | rediger kilde]

Innen lingvistikk refererer germanisering hovedsakelig til endring av stavelsen til lånord, slik at de følger tyske språkregler; for eksempel endringen fra bureau til Büro.

Nasjonalismens fremvekt på slutten av 1700-, og på 1800-tallet i Bøhmen, Mähren, Schlesien, Pommern, Lausitz og Slovenia førte til en økt stolthet over nasjonalkulturer. Århundrer med tysk overherredømme i disse områdene hadde derimot satt sitt preg på disse samfunnene; for eksempel ble den første moderne grammatikkutredningen for tsjekkisk, Ausführliches Lehrgebäude der böhmischen Sprache (1809), av Josef Dobrovský (1753–1829), publisert på tysk, da tsjekkisk ikke ble brukt i akademisk forfatterskap.

Fra høymiddelalderen frem til Det østerriksk-ungarske rikets oppløsning i 1918, i dagens Slovenia, hadde tysk en sterk påvirkning på slovensk, og mange germanismer er bevart i samtidig dagligdags slovensk.

I de tyske koloniene førte bruken av tysk som offisielt språk til dannelsen av tyskbaserte pidgin- og kreolspråk, som Unserdeutsch.

Ettermæle i etternavn[rediger | rediger kilde]

Professor Jürgen Udolph av Universitetet i Leipzigs Institutt for slaviske studier hevder at 15 millioner mennesker i dagens Tyskland har slaviske, mer spesifikt polske, etternavn.[4] Han mener konsentrasjonen av slaviske navn i Øst-Tyskland er enda større enn landsgjennomsnittet, og utgjør 30% av alle etternavnene i regionen.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Germanisere» hos Bokmåls- og Nynorskordboka.[død lenke] Besøkt 31. mars 2016
  2. ^ Germanisere. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 31. mars 2016 fra https://snl.no/germanisere.
  3. ^ Hobson, Rolf: «Germaniseringspolitikken i Øst-Europa og Generalplan Ost». Besøkt 2. april 2016
  4. ^ Stumpf, Rainer. «Auf der Suche nach dem Ich». Magazin Deutschland Online, 2009. Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ Namensforschung: Herr Angermann wohnt am Anger. Frankfurter Allgemeine.
historieDenne historie-, Tyskland- og språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.