Carl Looft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Looft
Carl Looft.jpg
Født9. februar 1863[1][2]
Bærum
Død10. april 1943[1][2] (80 år)
Bergen
Beskjeftigelse Lege, barnelege
Nasjonalitet Norge

Carl August Looft (født 9. februar 1863 i Vestre Bærum, død 10. april 1943 i Bergen) var en norsk lege.

Looft tok medisinsk eksamen 1889 og ble 189093 underlege ved Lungegaardshospitalet i Bergen og lege ved Skt Jørgens Hospital. Fra 1894 ble han bestyrer av Rosenbergs private sindssygeasyl og fra 1905 ved Ekelund åndssvageskole.

På studiereiser i utlandet utdannet han seg som barnelege, og han var medstifter av Bergens spædbarnshjem. Looft skrev bl. a. Kliniske og ætiologiske Studier over psykiske Udviklingsmangler hos Børn (disputasjon 1897).

Sammen med Armauer Hansen utga han Lepra (1897), men han er dessuten forfatter av en mengde nevrologiske og pediatriske spesialavhandlinger.

Looft påviste først av alle leprabasillen i den glatte spedalskhet, hvorefter sykdommens to former hadde felles opprinnelse (1891), og som den første i Norge påviste han bakterier i hjerneryggmargsvæsken hos barn med akutt poliomyelit.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Carl Looft, Carl_Looft
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Carl August Looft Oppr. Knutsen, Carl_Looft

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]