George Armitage Miller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George Armitage Miller
Født3. februar 1920[1][2][3][4]
Charleston
Død22. juli 2012[1][5][2][3] (92 år)
Plainsboro Township
Utdannet ved Harvard University, University of Alabama (–1941), George Washington University, Harvard University (19431946), Charleston High School
Doktorgradsveileder Stanley Smith Stevens
Beskjeftigelse Psykolog, universitetslærer
Nasjonalitet USA
Medlem av National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, American Psychological Association, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Society of Experimental Psychologists
Utmerkelser
12 oppføringer
Guggenheim-stipendet, National Medal of Science (1991), International Prize by Fyssen Foundation (1991), Fulbright-programmet, William James Fellow Award (1989), APA Award for Lifetime Contributions to Psychology (2003), APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1963), Q21662000 (1991), Fellow of the Cognitive Science Society, Fellow of the Society of Experimental Psychologists, Fellow of the AAAS, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences

George Armitage Miller, født 3 februar 1920 i Charleston, West Virginia, død 22 juli 2012 i Plainsboro, New Jersey, var en amerikansk psykolog. Miller ansees en av grunnleggerne av den kognitive psykologien.[6][7][8]

Det magiske tallet sju[rediger | rediger kilde]

I 1956 publiserte Miller artikkelen Det magiske tallet sju, pluss minus to: noen grenser for vår evne til å behandle informasjon (originaltittel: ”The Magical Number Seven, Pluss or Minus Two: Some Limits on Our Capacity for Processing Informasjon”) i det vitenskaplige tidsskriftet Psychological Review. Artikkelen sier at et menneske bevisst kan huske på opptil sju pluss minus to (7 ± 2) forskjellige nummer, ord, begrep, lyder, inntrykk eller tanker i minnet samtidig. Det magiske tallet sju, pluss minus to er en av de meste siterte artiklene innen psykologien.[9]

Lingvistikk[rediger | rediger kilde]

Miller var selv aktiv i det lingvistiske miljøet. Han overså blant annet utviklingen av Wordnet, et semantiskt nettverk for engelske språket.[10]

Miller er også kjent for å ha formulert Millers lov: ”For å forstå hva en annen person sier må du forutsette at det er sant og forsøke å forestille deg hva som gjør det sant”.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, George A. Miller, biography/George-A-Miller
  2. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, 9. okt. 2017, George A. Miller, george-a-miller
  3. ^ a b KNAW Past Members, 9. okt. 2017, G.A. (George) Miller, PE00018136
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, George Armitage Miller, 94689593
  5. ^ 27. jul. 2012, George Miller, Princeton psychology professor and cognitive pioneer, dies, http://www.princeton.edu/main/news/archive/S34/33/10E46/index.xml
  6. ^ http://arnoldzwicky.wordpress.com/2012/07/23/george-miller/. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 26. august 2019. 
  8. ^ Haggbloom, S.J. et al, 2002, The 100 Most Eminent Psychologists of the 20th Century, Review of General Psychology, Vol. 6, No. 2, 139–152. (en)
  9. ^ Kintsch W, Cacioppo JT.(1994). Introduction to the 100th anniversary issue of the Psychological Review Arkivert 10. juni 2010 hos Wayback Machine.. Psychological Review. 101: 195-199 (en)
  10. ^ WordNet: A Lexical Database for English, G. A. Miller (en)
  11. ^ An Overview of The GAVSD System (en)