George Armitage Miller
| George Armitage Miller | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. feb. 1920[1][2][3][4] Charleston | ||
| Død | 22. juli 2012[1][5][2][3] (92 år) Plainsboro Township | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, universitetslærer |
||
| Utdannet ved | Harvard University, University of Alabama (–1941), George Washington University, Harvard University (1943–1946), Charleston High School |
||
| Doktorgrads- veileder |
Stanley Smith Stevens |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, American Psychological Association, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Society of Experimental Psychologists |
||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Guggenheim-stipendiet, National Medal of Science (1991), International Prize by Fyssen Foundation (1991), Fulbright-programmet, William James Fellow Award (1989), APA Award for Lifetime Contributions to Psychology (2003), APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1963), Medalje Louise Levy (1991), Fellow of the Cognitive Science Society, Fellow of the Society of Experimental Psychologists, Fellow of the AAAS, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
|
||
George Armitage Miller (født 3. februar 1920 i Charleston i West Virginia, død 22. juli 2012 i Plainsboro i New Jersey) var en amerikansk psykolog. Miller ansees en av grunnleggerne av den kognitive psykologien.[6][7][8]
Det magiske tallet sju[rediger | rediger kilde]
I 1956 publiserte Miller artikkelen Det magiske tallet sju, pluss minus to: noen grenser for vår evne til å behandle informasjon (originaltittel: ”The Magical Number Seven, Pluss or Minus Two: Some Limits on Our Capacity for Processing Informasjon”) i det vitenskaplige tidsskriftet Psychological Review. Artikkelen sier at et menneske bevisst kan huske på opptil sju pluss minus to (7 ± 2) forskjellige nummer, ord, begrep, lyder, inntrykk eller tanker i minnet samtidig. Det magiske tallet sju, pluss minus to er en av de meste siterte artiklene innen psykologien.[9]
Lingvistikk[rediger | rediger kilde]
Miller var selv aktiv i det lingvistiske miljøet. Han overså blant annet utviklingen av Wordnet, et semantiskt nettverk for engelske språket.[10]
Miller er også kjent for å ha formulert Millers lov: ”For å forstå hva en annen person sier må du forutsette at det er sant og forsøke å forestille deg hva som gjør det sant”.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George A. Miller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-A-Miller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som George A. Miller, Guggenheim fellows ID george-a-miller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, oppført som G.A. (George) Miller, KNAW past member ID PE00018136, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave 94689593, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «George Miller, Princeton psychology professor and cognitive pioneer, dies», besøkt 27. juli 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://arnoldzwicky.wordpress.com/2012/07/23/george-miller/.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 26. august 2019. Arkivert 30. august 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Haggbloom, S.J. et al, 2002, The 100 Most Eminent Psychologists of the 20th Century, Review of General Psychology, Vol. 6, No. 2, 139–152. (en)
- ^ Kintsch W, Cacioppo JT.(1994). Introduction to the 100th anniversary issue of the Psychological Review Arkivert 10. juni 2010 hos Wayback Machine.. Psychological Review. 101: 195-199 (en)
- ^ WordNet: A Lexical Database for English, G. A. Miller (en)
- ^ An Overview of The GAVSD System (en)